Publikasjoner

Skrevet 3. april 2008

Tilgangen på informasjon med fokus på menneskerettslige forhold i Togo

Den ferskeste rapporten om disse forholdene er amerikanske myndigheters årlige rapport om menneskerettighets­situasjonen, som ble utgitt i mars 2008 (US State Dept 2008). Det foreligger også en rapport utgitt i januar fra FNs spesialrapportør for tortur (UN Human Rights Council 2008), den bygger imidlertid hovedsakelig på ett år gammel informasjon (innhentet under en reise i april 2007).

Amnesty International har ikke publisert rapporter om forholdene i Togo siden fjorårets generelle rapport om mr-forholdene i landet ble utgitt i mai (Amnesty 2007b), den tar for seg situasjonen i 2006. Den siste spesialrapporten deres om Togo ble utgitt 18. januar 2007, og tok for seg den manglende etterforskningen og rettsforfølgelsen av dem som sto bak volden mot politisk opposisjonelle i perioden februar-mai 2005 (Amnesty 2007a).

Human Rights Watch har ikke publisert materiale med fokus på den politiske situasjonen i Togo siden de publiserte generelle landrapporter på slutten av 1990-tallet.[1]

Verken britiske eller canadiske utlendingsmyndigheter refererer til oppdatert kildemateriale på menneskerettighetssituasjonen utover dokumentene som er nevnt ovenfor (jf UK Home Office 2008, IRB-CISR 2008).
 
Sikkerhetssituasjonen for UFC-aktivister og andre politiske opposisjonelle, som beskrevet i kildene nevnt ovenfor

Bakteppet for dagens situasjon er det repressive regimet under avdøde president Gnassingbé Éyadéma, som hadde styrt Togo med jernhånd i 38 år da han døde 5. februar 2005, og opptøyene under og i ukene etter valget av hans sønn Faure Gnassingbé som president 24. april samme år. Sammenlignet med forholdene som rådet for politisk opposisjon før Éyadémas død og fram til mai 2005, er forholdene åpenbart atskillig bedre.

Det ble avholdt parlamentsvalg 14. oktober 2007, et valg som gikk skikkelig for seg ifølge internasjonale observatører. Amerikanske myndigheter rapporterer at politistyrken som var satt opp for å sikre ro under valget oppførte seg profesjonelt (US State Dept 2008:del 1d). Dette står i sterk kontrast til hvordan politi og sikkerhetsstyrker ble brukt under presidentvalget 24. april 2005.

Det meldes imidlertid om at myndighetene både nektet politisk opposisjon (inkludert UFC) å demonstrere 3. august 2007, og at det ble brukt tåregass og brutal behandling for å bryte opp en annen UFC-demonstrasjon 20. oktober samme år, få dager etter parlamentsvalget (US State Dept 2008:del 2b).

UFC deltok i valget og vant 27 parlamentsplasser, mot RPT (partiet til Éyadéma og hans sønn, den sittende presidenten) sine 50 plasser. De resterende fire plassene gikk til opposisjonspartiet CAR. UFC ble tilbudt plasser i regjeringen som ble utnevnt etter valget, men takket som ventet nei, jf. intervju i Jeune Afrique med Gilchrist Olympio (Tobias 2007).

Utover det ovenstående, foreligger det ikke informasjon i det tilgjengelige kildematerialet om at UFC-aktivister eller andre opposisjonelle har blitt utsatt for problemer med togolesiske myndigheter siden sommeren 2005.

Amerikanske myndigheter rapporterer imidlertid at to opposisjonspolitikere, hvorav én UFC-politiker, fremdeles satt fengslet ved årsskiftet, mistenkt for kuppforsøk i 2005 (US State Dept 2008:del 1d). De opplyser også at det fremdeles sitter politiske opposisjonelle i forvaring i Kara[2] etter uroen februar-mai 2005, men at myndighetene i Togo benekter dette. Det framgår ikke hvilken partitilknytning disse opposisjonelle skal ha.

Kommentarer rundt sikkerhetssituasjonen for UFC-aktivister og andre politiske opposisjonelle, sett ut fra andre relevante forhold

Siden volden i februar-mai 2005 og den ganske omfattende rapporteringen som skjedde i etterkant, har det vært relativt stille om Togo i det internasjonale nyhetsbildet.[3] Den informasjonen som har kommet fram, tyder på at situasjonen for den politiske opposisjonen ble betydelig bedre fra juni 2005, ikke minst som følge av ganske massivt internasjonalt press fra FN, ECOWAS, Den afrikanske union og EU. Den politiske opposisjonen (inkludert UFC) som fram til da var blitt slått hardt ned på, ble invitert med i en nasjonal samlingsregjering i perioden fram mot parlamentsvalget som ble avholdt i oktober 2007. Dette innebar et vannskille i togolesisk politikk, som har fått store konsekvenser for handlingsrommet for politisk aktive i landet. Gnassingbés parti RPT har vært gjennom ganske betydelig omstilling, med utskiftninger av deler av den eldre garde assosiert med avdøde president Éyadémas tid. Samtidig har også hovedopposisjonspartiene UFC og CAR sin rolle blitt endret, fra utestengning fra det politiske livet under Éyadéma til aktiv deltakelse siden sommeren 2005.

Verken medier eller kildene som fokuserer på menneskerettighetssituasjonen melder om større brudd på de politiske rettighetene til politisk aktive utenfor RPT etter sommeren 2005. Det er grunn til å tro at hvis slike overgrep hadde funnet sted siden da, så ville de blitt rapportert, siden både ulike FN-organer, regionale samarbeidsorganisasjoner og internasjonale mr-organisasjoner har fulgt nøye med på situasjonen i landet siden volden våren 2005.

EU suspenderte sitt økonomiske bistandssamarbeid med Togo i 1993 som følge av manglende politiske reformer. Dette skjedde uten at verken Frankrike eller Tyskland (de to EU-landene med tettest bånd til Togo[4]) hadde innvendinger. EU kunngjorde at organisasjonen var klar til å gjenoppta bistandssamarbeidet med Togo i august 2006, fordi de politiske og menneskerettslige forholdene i landet var blitt betydelig bedre (IRIN 2006). Videre har FNs menneskerettighetskommisjonær hatt permanent kontor i Togo siden november 2006 (OHCHR 2008). Det faktum at EUs gjenopptak av bistanden til Togo er fundert nettopp på at togolesiske myndigheter skal respektere den politiske virksomheten til opposisjonelle, og at FNs fokus på Togo også dreier seg om dette, gir ytterligere grunn til å tro at undertrykkelse av politisk opposisjonelle - uansett nivå - vil bli internasjonalt kjent.

Samtidig er det viktig å understreke at de menneskerettslige forholdene i landet på ingen måte er perfekte, siden det er mange statlige institusjoner som skal reformeres (jf. US State Dept 2008, UN Human Rights Council 2008). Ikke minst preges både presse, opposisjonspolitikere og befolkningen flest av en viss forsiktighet etter 38 år med brutalt styre under Éyadéma.

Referanser

AMNESTY, 2007a. Togo. «Je veux savoir pourquoi on a tué mon fils». London: Amnesty International, 18. januar. Tilgjengelig fra http://www.amnesty.org/fr/library/asset/AFR57/001/2007/fr/AFR570012007fr.html [lastet ned 03.04.2008].

AMNESTY, 2007b. Amnesty International Report 2007 - Togo. London: Amnesty International, 23. mai. Tilgjengelig fra http://www.amnesty.org/en/region/africa/west-africa/togo#report [lastet ned 03.04.2008].

IRB-CISR, 2008. National Documentation Package - Togo. Ottawa: Immigration and Refugee Board of Canada, 2. april. Tilgjengelig fra http://www.irb-cisr.gc.ca/en/research/ndp/index_e.htm?id=723 [lastet ned 03.04.2008].

IRIN, 2006. Togo: Resumption of EU cooperation with Togo. Lomé: IRIN, 24. august. Tilgjengelig fra http://www.irinnews.org/Report.aspx?ReportId=60456 [lastet ned 03.04.2008].

OHCHR, 2008. OHCHR in Togo (2008-2009). Geneve: Office of the High Commissioner for Human rights, ingen dato. Tilgjengelig fra http://www.ohchr.org/EN/Countries/AfricaRegion/Pages/TGSummary0809.aspx [lastet ned 03.04.2008].

TOBIAS, MICHAEL, 2007. Togo: Le cas Olympio. Jeune Afrique 2444, 11. november. Tilgjengelig fra http://www.jeuneafrique.com/jeune_afrique/article_jeune_afrique.asp?art_cle=LIN11117lecasoipmyl0 [lastet ned 03.04.2008].

UK HOME OFFICE, 2008. Country of Origin Information Key Documents: Togo. London: UK Home Office, Border and Immigration Agency, 5. februar. Tilgjengelig fra http://www.homeoffice.gov.uk/rds/pdfs08/key-documents-togo-050208.doc [lastet ned 03.04.2008].

UN HUMAN RIGHTS COUNCIL, 2008. Report of the Special Rapporteur on Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment, Manfred Nowak : mission to Togo. Geneve: UN Human Rights Council, 6. januar. Tilgjengelig fra http://www.unhcr.org/cgi-bin/texis/vtx/refworld/rwmain?docid=4795c8b22 [lastet ned 03.04.2008].

US STATE DEPT, 2008. 2007 Country Reports on Human Rights Practices - Togo. Washington DC: US State Department, 11. mars. Tilgjengelig fra http://www.state.gov/g/drl/rls/hrrpt/2007/100509.htm [lastet ned 03.04.2008].

Fotnoter

[1] Fokuset til Human Rights Watch på Togo har siden da vært avgrenset til trafficking, særlig av barn.
[2] Kara ligger i kjerneområdet til den etniske gruppa kabyé, som dominerer i det politiske partiet RPT, i det militære og i offentlig forvaltning i Togo. Avdøde president Gnassingbé Éyadéma og hans slekt er kabyé.
[3] Landinfo følger primært IRIN News, BBC og Jeune Afrique i forhold til situasjonen i Togo.
[4] Dagens Togo var en del av den tyske kolonien Togoland fram til slutten av første verdenskrig, og var siden fransk koloni fram til 1960.