Publikasjoner

Skrevet 28. oktober 2008

1. Hittil har ambassaden sett få saker med tvangsekteskap, i gjennomsnitt 1-2 saker i året.
 
Implementering av familieloven Moudawana i 2004 har ikke ført til endring av antall saker.
 
Gjennom den norske handlingsplanen mot tvangsekteskap (2008-2011), dens tiltak og økt fokus på tvangsekteskapsproblematikk i samfunnet generelt, er det sannsynlig at ambassaden vil oppleve en økning i henvendelser.
 
 
2. Etter ambassadens erfaring er det i hovedsak parten som bor i Norge som er utsatt for tvang. I praksis vil det si en ung jente eller kvinne som tvinges inn i ekteskap med en marokkansk mann.  
 
Etter ambassadens erfaring ønsker den marokkanske parten å dra til Norge. Det gjelder for begge kjønn og uavhengig av sakens øvrige karakter.
 
 
3. Ambassaden har liten eller ingen mulighet til å avdekke tvangsekeskap hvis ikke parten selv eller andre involverte gjør ambassaden oppmerksom på forholdet. Hittil har ambassaden fått opplysninger om tilfeller av tvangsekteskap via bekymringsmeldinger fra Norge.
 
Et av tiltakene i den nye handlingsplanen mot tvangsekteskap er 30 nye minoritetsrådgivere fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som skal tjenestegjøre ved videregående skoler. Disse skal blant annet bistå ungdommer som er i fare for å bli eller har blitt tvangsgiftet. Et annet tiltak er seks integreringsrådgivere fra IMDI som skal tjenestegjøre ved utvalgte utenriksstasjoner. Deres arbeidsoppgaver er blant annet å bistå i situasjoner hvor det er reell fare for tvangsekteskap, eller hvor tvang allerede har skjedd. Resultatet av iverksettelsen av disse nye tiltakene kan være at ambassaden får kjennskap til tvangsekteskap gjennom en minoritets- eller integreringsrådgiver.
 
 
4. Om en norsk borger tar kontakt med/på ambassaden ved frykt for, eller etter inngåelse av tvangsekteskap, vil ambassaden kunne bistå med informasjon og veiledning, kontakt med hjelpeapparatet hjemme og i bestemte tilfeller også hjemreise. Det gjelder uavhengig av om integreringsrådgiveren er fraværende eller på plass ved ambassaden.
 
I noen tilfeller kan det være vanskelig å hjelpe en som blir holdt tilbake mot sin vilje av familie eller slekt. En av årsakene er at en marokkaner med norsk statsborgerskap blir ansett som marokkansk borger og bare det i Marokko, jf. marokkansk statsborgerlov. Ambassaden har også svært begrensede muligheter til å få ut informasjon om vedkommendes situasjon via offisielle kanaler. Marokko har ikke plikt til å gi opplysninger om egne borgere til andre lands myndigheter.  

Muntlige kilder  

Den norske ambassade i Rabat, 13. mars 2008. Intervju foretatt av Landinfo, UDI og UNE på
Fact-finding reise til Marokko i mars 2008.
 
Ada Carine Hanson, integreringsrådgiver, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Intervju foretatt av Landinfo 28. oktober 2008.

Skrevet 12. september 2008

1. Endringen av statsborgerloven, som innebærer at barn født av marokkansk mor og utenlandsk far kan få marokkansk statsborgerskap, ble ratifisert i 2008. Endringen åpner også for at barn mellom 18 og 20 år som er født i utlandet av marokkansk mor, kan velge å frasi seg sitt marokkanske stasborgerskap. Denne muligheten gjelder ikke de som har marokkansk far.  
 
 
2. Tap av marokkansk statsborgerskap kan bare skje ved kongelig decree og i helt spesielle tilfeller (for eksempel en terrordømt).
 
Formelt sett åpner marokkansk lov for at en borger kan løses fra sitt statsborgerskap. Samtidig er det et prinsipp i marokkansk lov at statsborgerskap aldri kan fraskrives. I praksis er det ikke mulig for en vanlig marokkaner å bli løst fra statsborgerskapet.
 
Spørsmål om dobbelt statsborgerskap er en følsomt politisk tema i Marokko.[1] Ca. tre millioner marokkanere antas å bo i Europa, mange av disse er annen og tredje generasjons innvandrere med statsborgerskap i land som i prinsippet ikke godtar dobbelt statsborgerskap.[2] Nasjonal identitet stikker dypt og rommer i Marokko også religiøse aspekter. Statsborgerskap ses på som et troskapsbånd mellom de troendes øverste leder (kongen som landets religiøse overhode) og befolkningen. 
 
I Marokko betraktes en marokkansk borger med dobbelt statsborgerskap som utelukkende marokkansk. Dette oppfattes som svært problematisk for land som for eksempel Nederland som i flere år har hatt en dialog med marokkanske myndigheter om dobbelt statsborgerskap.[3] 
 
 
3. En marokkansk borger som (i teorien) oppnår å bli løst fra sitt statsborgerskap vil miste retten til arv i Marokko og bli strøket fra alle familieregistre.
 
 
4. Den norske ambassaden Rabat kjente ikke til noen tilfeller der marokkanere er løst fra sitt statsborgerskap. Det gjelder også saker der en løsningsprosess er igangsatt som betingelse ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.
 
 
5. Problemstillingen er uaktuell ettersom marokkanske borgere i praksis ikke blir løst fra statsborgerskapet. Det er med andre ord uproblematisk å få utstedt marokkansk pass etter å ha blitt innvilget norsk statsborgerskap og pass.
 
Gjenervervelse av marokkansk statsborgerskap kan innvilges i vedtak til enhver som søker om det, forutsatt at vedkommende har hatt dette statsborgerskapet opprinnelig. I gjenervervelsessaker gjelder betingelser om at personer som søker marokkansk statsborgerskap på feilaktig grunnlag eller på basis av forfalskede dokumenter kan avslås eller fratas statsborgerskapet hvis slikt kommer frem etter at det er blitt gitt.[4]
Lovteksten inneholder ikke konkrete opplysninger om detaljert prosedyre for søknad om gjenervervelse av statsborgerskap.[5]
 
 

Kilder

Skriftlig kilde 
 Code de la nationalité marocaine. Tilgjengelig fra http://www.justice.gov.ma/fr/legislation/legislation_.aspx?ty=2&id_l=154#l154 [lastet ned 24.9.2008]
  
Muntlige kilde
Den norske ambassade i Rabat, 13.3.2008. Intervju foretatt av LANDINFO, UDI og UNE på
fact-finding reise til Marokko i mars 2008.  

 
[1] Marokko har en egen minister med ansvar for alle marokkanske statsborgere bosatt i utlandet, såkalte MRE (Marocains résidant à l’étranger)
[2] For eksempel Norge, Nederland og Tyskland.
[3] Se for eksempel http://www.magharebia.com/cocoon/awi/print/en_GB/features/awi/features/2008/07/09/feature-01 [lastet ned 11.9.2008]
[4] Code de la nationalité marocaine, capitre III, section 3, article 14 -15.
[5] Oversettelse av lovteksten fra fransk er foretatt av Landinfo. 

Skrevet 12. september 2008

Folkeregister 

Marokko har ikke et sentralt folkeregister eller et system med personnummer slik det er i Norge.  
 
Isteden har Marokko et system med registreringsnummer på ID-kortet. Registreringsnummeret skiftes aldri, men følger en marokkansk borger hele livet.
 
Registreringsnummeret på ID-kortet føres også inn i borgerens marokkanske pass.
 
Marokkanske borgeres personalia og sivilstand registreres ved lokale kontor for registrering av sivil status, dvs. folkeregisterkontor.
 
Det finnes et lokalt folkeregisterkontor i hver kommune.
 
De som jobber i lokale folkeregistre er statsansatte.
 
Systemet med ID-kort og registreringsnummer gir marokkanske myndigheter meget god oversikt over egne borgere.  

Familiebok 

Alle marokkanske familier har en familiebok som oppbevares i hjemmet.[1] Familieboken opprettes der man bor, den er gratis og skal alltid fremlegges når fødsel, ekteskap, skilsmisse eller død skal registreres ved det lokale folkeregisteret.  
 
Opplysningene i familieboken skal samsvare med opplysningene i protokollene ved folkeregisterkontoret.
 
Det er far som eier familieboken. En mor får utstedt egen familiebok dersom hun blir skilt.  
 
Barn føres inn i familieboken suksessivt. Normalt skrives barn inn i familieboken i løpet av de første månedene etter fødselen.
 
Barn som ikke er registrert, dvs. skrevet inn i familieboken, har ingen formelle rettigheter. De kan ikke skrives inn på skole, få identitetspapirer eller arve sine foreldre. 
 
Familieboken har en fast form, beige farget omslag og sider på arabisk og fransk.
 
På side 2 finnes opplysninger om hvem som eier boken, dvs. far. Fars etter- og fornavn, hvor og når han ble født, registreringsnummeret på hans ID-kort og hans foreldres navn er skrevet inn i boken. Det er også et bilde av far på denne siden.  
 
Deretter følger et visst antall sider for ektefelle og barn.
 
Barn blir registrert med navn, fødselsdato, fødested, foreldrenes navn og registreringsdato, dvs. den dato barnet ble skrevet inn i familieboken.
 
I nyere familiebøker har ektefellen egne sider. Mor føres opp med barn, dvs. mors navn knyttes til (biologiske) barn.
 
På barnesidene registreres hvem som er mor til det oppførte barnet. Slik var det også i eldre utgaver av familieboken.  
 
Hvis far har flere ektefeller samtidig skal dette fremgå av familieboken. Hver ektefelle skal ha sine egne sider. 

Nasjonalt ID-kort

Alle marokkanske borgere over 18 år har ID-kort. ID-kort skrives ut på bakgrunn av opplysningene i familieboken.
 
Marokkanske kvinner over 18 år kan skaffe seg ID-kort og pass uten samtykke fra eller følge av en mannlig slektning.
 
Bruk av ID-kort er lovpålagt. Uten ID-kort vil en marokkansk borger ikke kunne gå på skole, få jobb i offentlig forvaltning eller starte egen næringsvirksomhet, åpne bankkonto, ta sertifikat, kjøpe bil, leie eller kjøpe bolig, gifte seg, motta arv eller søke om pass.
 
For å få utstedt ID-kort må marokkanske borgere i utlandet identifisere seg som marokkanske. En som ikke har dokumenter fra før må fremlegge fødselsattest, familiebok og registreringsnummer på foreldrenes ID-kort.   

Andre dokumenter

Alle offentlige marokkanske dokumenter har registreringsnummer. Nummeret gjenfinnes i protokollene i det lokale folkeregisteret.
 
Fødselsattest utstedes ved folkeregisterkontoret hvor vedkommende ble født og folkeregistrert første gang (m.a.o. ikke nødvendigvis der man bor og der familieboken er opprettet). 
 
Dødsattester skrives ut ved det lokale folkeregisteret. Avdødes navn og hvor og når vedkommende døde skal fremgå av attesten. Dødsårsaken blir ikke oppgitt.
 
Ugifteattest skrives ut ved det lokale folkeregisteret på bakgrunn av opplysninger i familieboken.
 
Det finnes ikke noe sentralt ekteskaps- og skilsmisseregister i Marokko. Ekteskaps- og skilsmissedokumenter registreres også kun lokalt, dvs. i ekteskapsregisteret ved familiedomstolen der ekteskapet er inngått og/eller der skilsmissen er innvilget.
 
Ekteskapskontrakten er en sivil kontrakt mellom partene, jf. islamsk lovgivning og det rettslige bevis på at ekteskap er inngått. Ved skilsmisse utsteder familiedomstolen en skilsmisseattest.  
 
Opplysninger om endring av sivil status skal så registreres i protokollene ved det lokale folkeregisteret og i familieboken.
 
For utstedelse av pass eller midlertidig reisedokument kreves familiebok, ID-kort nummer og fingeravtrykk.    

Muntlige kilder 

Den norske ambassade i Rabat, 11. mars 2008. Intervju foretatt av Landinfo, UDI og UNE på
fact-finding reise til Marokko i mars 2008.
 
Den nordiske politisambandsmannen i Rabat, 12. mars 2008. Intervju foretatt av Landinfo, UDI og UNE på fact-finding til Marokko i mars 2008.  

[1]  Familiebok er et vanlig offentlig dokument som brukes i mange arabiske og muslimske land.

Skrevet 12. september 2008

1. Den nordiske politisambandsmannen var ikke kjent med situasjoner eller tilfeller der utlendingsmyndigheter eller politi bør unnlate å stemple bort- eller utvisning i passet til marokkanske borgere. Marokkanske myndigheter viser ingen interesse for egne borgeres kriminelle virksomhet i utlandet. Mange kriminelt belastede marokkanere sendes til Marokko fra Europa hver dag, spesielt fra Belgia, Nederland, Frankrike og Spania. Det er ingen grunn til å tro at utvisning fra Europa etter straffbare forhold skaper problemer for den utviste i Marokko. Unntaket er terrorrelaterte forhold. Marokkanere som utvises til Marokko på grunn av terrortilknytning i utlandet må regne med å bli fulgt nøye av myndighetene i hjemlandet.
 
Heller ikke den norske ambassade kjente til situasjoner hvor det ikke bør stemples bort- eller utvisningsstempel i passet til marokkanske borgere. 

2. Av politiske årsaker er marokkanske myndigheter tilbakeholdne med å ta tilbake egne borgere som ikke frivillig vil hjem fra Europa. Generelt sett er det likevel ikke problematisk med retur av marokkanske borgere hvis vedkommende først er identifisert som marokkaner. Lovpålagt bruk av ID-kort med registreringsnummer og bilde samt sivilt nasjonalt fingeravtrykksregister gir marokkanske myndigheter svært god oversikt over egen befolkning.    

3. Marokkansk lov har ingen bestemmelser som åpner for dobbeltstraff. En marokkaner som er dømt i utlandet kan ikke dømmes på nytt for samme forbrytelse i Marokko.[1] 

Muntlige kilder  

Association des Jeunes Avocats à Khémisset (i byen Khemisset), 14. mars 2008. Intervju foretatt av Landinfo, UDI og UNE på fact-findingreise til Marokko i mars 2008.
      Den frivillige organisasjonen består av unge jurister og ble dannet i 2006. Organisasjonen arbeider med å utvikle og styrke menneskerettigheter i Marokko og er partner i Global Rights prosjekt om ekteskapskontrakten. Tilgjengelig fra http://www.globalrights.org/site/PageServer?pagename=www_mid_index_64 [lastet ned 12.9.2008]
 
Den nordiske politisambandsmannen, 12. mars 2008. Intervju foretatt av Landinfo, UDI og UNE på fact-findingreise til Marokko i mars 2008.
 
Den norske ambassade i Rabat, 13. mars 2008. Intervju foretatt av Landinfo, UDI og UNE på fact-findingreise til Marokko i mars 2008.

[1] Association des Jeunes Avocats à Khémisset, 14. mars 2008.