Skrevet 17.04.07
Situasjonen i Kinshasa er rolig etter de voldsomme sammenstøtene mellom sikkerhetsstyrker tilhørende Jean-Pierre Bemba[1], lederen av Mouvement de Libération du Congo (MLC)[2], og den kongolesiske regjeringshæren 22.-23. mars i år.
I kjølvannet av opptøyene har MLC opplyst at flere av deres medlemmer har vært utsatt for trakassering av sikkerhetstjenesten, og MONUC[3] har beklaget voldsbruken og trakasseringen av opposisjonsmedlemmer, inkludert medlemmer av MLC. MONUC opplyser i den forbindelsen at 27 personer, herunder19 opposisjonsmedlemmer og 8 journalister har blitt oppsøkt av representanter for den kongolesiske sikkerhetstjenesten. Ifølge en internasjonal kilde i Kinshasa er det imidlertid ikke informasjon om arrestasjoner av MLC-medlemmer etter opptøyene.
Fredag 13. april suspenderte imidlertid MLCs parlamentsmedlemmer sin deltagelse i parlamentet under henvisning til at deres sikkerhetssituasjon ikke er forenlig med arbeidet i landets nasjonalforsamling. De stilte videre en rekke krav, blant annet gjenåpning av enkelte stengte TV- og radiostasjoner, at politiet skal forlate MLCs partihovedkvarter og at alle andre former for trakassering av opposisjonen skal opphøre. En talsmann for MLC har imidlertid uttalt at suspensjonen ikke omfatter parlamentets senat[4] som forventes å stemme over en oppheving av Jean-Pierre Bembas immunitet som senator i løpet av kort tid.
Bakgrunnen for sammenstøtene i mars var regjeringens krav om avvæpning av Bembas sikkerhetsstyrker. Både Bemba og Azarias Ruberwa, leder av RCD-Goma, ble tilbudt nye sikkerhetsvakter fra det kongolesiske politiet. Begge motsatte seg en slik løsning og Bemba hevdet at de 12 politifolkene han ble tilbudt som sikkerhetsvakter, ikke kunne gi ham tilstrekkelig beskyttelse. Ifølge den kongolesiske forsvarministeren skulle det ikke brukes noen form for vold i forbindelse med en eventuell avvæpning av militsgruppene, men etter utløpet på ultimatumet sto medlemmer av Bembas sikkerhetsstyrke ansikt til ansikt med soldater fra regjeringshæren utenfor Bembas bolig i bydelen Gombe med et par tanks fra MONUC imellom partene, mens representanter for det internasjonale samfunnet og MONUC forsøkte å finne en løsning på situasjonen. Onsdag 22. mars holdt Bemba en tale via en av sine egne fjernsynsstasjoner, og samme dag markerte medlemmer av hans sikkerhetsstyrke seg med sine spesielle klesdekorasjoner for å signalisere at de var rede for eventuelle konfrontasjoner.
Torsdag 22. mars brøt det ut kraftige kamper mellom regjeringssoldater og Bembas styrker, særlig i Gombe-distriktet hvor de fleste utenlandske ambassadene i Kinshasa er lokalisert. Under kampene søkte Bemba og enkelte av hans nærmeste medarbeidere tilflukt i den sørafrikanske ambassaden, og lørdag 24. mars ble det kjent at statsadvokaten hadde utstedt arrestordre på Bemba med anklage om høyforræderi. Han er imidlertid beskyttet av sin immunitet som senator, og 30. mars ble det meddelt fra offisielt hold at Bemba hadde fått tillatelse til å forlate landet for å reise til Portugal for medisinsk behandling, under forutsetning at han vender tilbake innen 60 dager. 10. april reiste Jean-Pierre Bemba og hans familie til Portugal Statsadvokaten har imidlertid bedt senatet oppheve Bembas immunitet slik at det kan reises tiltale mot han i forbindelse med opptøyene.
Ifølge en internasjonal kilde i Kinshasa fikk ikke Bemba den støtten han hadde forventet fra befolkningen i Kinshasa, og sammenstøtene utviklet seg ikke seg til et folkelig opprør mot den sittende regjeringen og Bembas erkerival president Kabila, som kunne ha banen veien for et statskupp. Flere av Bembas militsmedlemmer valgte for øvrig å legge ned sine våpen, de tok av sine uniformer og blandet seg med befolkningen, og mange skal også ha reist over Kongo-floden til Brazzaville i Republikken Kongo.
Ifølge kongolesiske myndigheter skal ca 60 personer ha blitt drept i kampene, men EU-diplomater har gitt uttrykk for at nærmere 600 kan ha blitt drept. Det er imidlertid vanskelig å fastslå antallet drepte, da regjeringssoldatene ifølge en internasjonal kilde i Kinshasa fjernet de falne fra gatene svært hurtig. Både Bembas styrker og regjeringssoldatene skal også ha vært innblandet i omfattende plyndringer i forbindelse med sammenstøtene.
Lørdag 24.mars hadde regjeringssoldatene gjenvunnet full kontroll over situasjonen i Kinshasa,
og regjeringen oppfordret Bembas milits til å overgi seg. MONUC bistår regjeringen i denne prosessen og har etablert et demobiliseringssenter sør for den internasjonale flyplassen utenfor Kinshasa. Ifølge MONUC har 140 militsmedlemmer overgitt seg, og sammen med dem får også 169 av deres familiemedlemmer oppholde seg i leiren.
Kilder
http://www.monuc.org/News.aspx?newsId=14299 [lastet ned 16.april 2007]
http://www.monuc.org/News.aspx?newsId=14230 [lastet ned 16.april 2007]
http://www.monuc.org/News.aspx?newsId=14166 [lastet ned 16.april 2007]
http://www.monuc.org/News.aspx?newsId=14194 [lastet ned 16.april 2007]
Daily Nation, 2007. Congo fighting. Bemba militia clash with Kabila troops. Daily Nation, Nairobi, March 23, s. 20.
Saturday Nation, 2007. Congo issues arrest warrant for Bemba. Saturday Nation, Nairobi, March 24, s. 18.
Sunday Nation, 2007. Order restored as fighting subsides. Sunday Nation, Nairobi, March 25.
Daily Nation, 2007. 600 killed in Congo fighting, say European Union envoys. Daily Nation, Nairobi, March 28.
E-post kommunikasjon april 2007 m/internasjonal kilde i Kinshasa.
Fotnoter
[1] Jean-Pierre Bemba var en av fire visepresidenter under overgangsperioden 2003-2006, og han var kandidat under presidentvalget sommeren/høsten 2006. Han tapte presidentvalget med en velgeroppslutning på 42 % på landsbasis i den andre valgomgangen høsten 2006. I de vestlige og sentrale delene av landet fikk han imidlertid mer enn 75 % av stemmene, og i Kinshasa hadde Bemba oppslutning fra 60- 70 % av velgerne.
[2] MLC fikk 64 seter i parlamentet etter valgene sommeren 2006.
[3] MONUC er den fredsbevarende FN-styrken i DRC og består av ca 17 000 soldater.
[4] Parlamentet består av nasjonalforsamlingen hvis 500 medlemmer velges gjennom alminnelige valg hvert femte år, og senatet som består av 108 senatorer som velges av de ulike provinsforsamlingene.
