Publikasjoner
Algerie: ID-dokumenter og notoritet 08.07.2008
Er det vanskelig å fremskaffe ID-dokumenter i Algerie og hva slags notoritet har disse?
Skrevet 7. juli 2008
Alle algeriske borgere over 18 år er ved lov pålagt å ha ID-kort.
ID-kort skrives ut på bakgrunn av opplysningene i familieboken. Alle algeriske familier har familiebok som finnes i lokale folkeregistre der de bor.
Uten ID-kort vil en algerisk borger ikke kunne skaffe seg utdanning eller arbeid i offentlig sektor, ikke starte egen næringsvirksomhet, ikke åpne bankkonto, leie eller kjøpe bolig, gifte seg, motta arv, ta sertifikat, leie eller kjøpe bil, passere kontrollposter (som det er mange av i Algerie) eller få utstedt pass.
Hvis et ID-kort går tapt av en eller annen grunn, vil man få utstedt et duplikat.
Algeriske ID-dokumenter utstedt av rett myndighet i Algerie og anses for å ha alminnelig god notoritet. Myndighetene er generelt sett opptatt av å ha god oversikt over egen befolkning.
Samtidig forekommer korrupsjon og nepotisme. Det kan derfor ikke utelukkes at en person med de rette kontakter og nødvendige økonomiske midler ikke har benyttet seg av muligheten til å skaffe seg falske dokumenter.
Algerie: Tvangsekteskap 07.08.2007
- Finnes det informasjon om hvor mange kvinner som presses inn i arrangerte ekteskap/tvangsekteskap i Algerie?
- Er utbredelsen av dette geografisk betinget, er det forskjeller mellom de store byene og landsbygda?
- Kjenner man til at lover, skikker og/eller sedvane som fordrer at kvinner som nekter å gifte seg med en utvalgt mann blir mishandlet eller drept?
- Har myndighetene evne og vilje til å beskytte kvinner mot eventuelle overgrep?
- Finnes det kvinnerettsorganisasjoner/krisesentre klageren kan kontakte?
Skrevet 7.august 2007
Finnes det informasjon om hvor mange kvinner som presses inn i arrangerte ekteskap/tvangsekteskap i Algerie?
Flere konsulterte kilder tar opp at arrangerte ekteskap og tvangsekteskap forekommer i Algerie.[1] Det foreligger imidlertid ingen anslag på hvor utbredt dette er. Ingen av de konsulterte kildene har utarbeidet egne rapporter om tvangsekteskap, og ingen av rapportene som foreligger hos kildene går detaljert inn i denne tematikken.
Er utbredelsen av dette geografisk betinget, er det forskjeller mellom de store byene og landsbygda?
Sosioøkonomisk bakgrunn, utdanningsnivå (både jenters og kvinners eget, og deres foresattes) og generell kunnskap om kvinners rettigheter i henhold til lovverket er nok en hel del viktigere enn geografisk bakgrunn. Befolkningen på landsbygda er gjennomsnittlig fattigere og har lavere utdannelse enn bybefolkningen, men det finnes også store grupper fattige med lav utdannelse i Algeries større byer.
Generelt kan en si at jo høyere sosialt lag en jente eller kvinne tilhører, og jo høyere utdannelse hun og hennes foresatte har, jo mindre sjanse er det for at hun blir forsøkt lagt press på eller tvunget inn i ekteskap mot sin vilje. Samtidig er dette generelle tendenser, med en viss variasjon: Det finnes rike, velutdannede med et svært konservativt syn på om jenter og unge kvinner burde få velge ektefelle fritt, og det finnes fattige med lav utdannelse som ikke ville drømme om å tvinge døtrene sine til å gifte seg med noen de ikke ønsker som ektefelle.
Merk at tvangsekteskap helt klart er forbudt i henhold til islamsk rett (Dahl 1992:64). Tradisjonelt sett har det ikke vært nødvendig for en kvinne å skulle ytre sitt samtykke eksplisitt. Stilltiende samtykke - altså fraværet av innvending - er sett på som tilstrekkelig. Men det er helt klart at en kvinne som eksplisitt gjør det klart at ekteskapsinngåelsen er mot hennes vilje, ikke kan vies bort.
Kjenner man til at lover, skikker og/eller sedvane som fordrer at kvinner som nekter å gifte seg med en utvalgt mann blir mishandlet eller drept?
Som nevnt ovenfor er tvangsekteskap forbudt i henhold til islamsk rett. Det er også forbudt etter algerisk lov, ikke minst siden algerisk familierett er basert på islamsk rett.
Det er vanlig, særlig i konservative lag av befolkningen og hos folk med lavt utdanningsnivå, at foreldre og foresatte har stor innflytelse på døtres valg av ektefelle (også sønners, for øvrig, om enn ikke i samme grad som døtres). Her vil det også ofte regnes som greit eller forståelig at fedre, eldre brødre, onkler osv griper inn overfor kvinner i familien som ikke oppfører seg i henhold til ganske strenge forestillinger om hva slags oppførsel som sømmer seg for kvinner. Slik inngripen kan også skje gjennom vold - vold mot kvinner innenfor familiens rammer er utbredt i Algerie (se INSP 2005).
Men: Det er ikke nevnt hos noen kilder at det finnes sosiale grupper i Algerie hvor omgivelsene legger et sosialt press på menn for at de skal mishandle eller drepe kvinnelige slektninger som bryter tradisjonell æreskodeks. Selv om konservative algeriere kan ha større forståelse for at menn sanksjonerer kvinnelige slektningers oppførsel gjennom vold, så er det ikke noen tradisjonelt forankret forventning om eller noe press på at de skal gjøre det for å opprettholde egen og/eller familiens ære.
Har myndighetene evne og vilje til å beskytte kvinner mot eventuelle overgrep?
I følge informasjon innhentet av kanadiske utlendingsmyndigheter (se IRB-CISR 2006), er det straffbart i Algerie å mishandle noen slik at konsekvensen blir sykdom eller å være ute av stand til å arbeide i mer enn femten dager. For å kunne anmelde mishandling må kvinner legge fram legeattest som dokumenterer dette. Kanadiske utlendingsmyndigheter har ikke funnet informasjon om hvordan lovbestemmelsen faktisk blir håndhevet i kvinnemishandlingssaker.
En representant fra CIDDEF understreket overfor kanadiske utlendingsmyndigheter at politiet i Algerie ofte ser på familievold som et privat anliggende, og at de derfor sjelden griper inn mot det.
Finnes det kvinnerettsorganisasjoner/krisesentre kvinner kan kontakte for å få bistand i krisesituasjoner?
Ja, det gjør det, men de har begrenset kapasitet. Kanadiske utlendingsmyndigheter fant i 2006 at det eksisterte seks krisesentre i Algerie (se IRB-CISR 2006) - som skal dekke behovet i en befolkning som har passert 30 millioner.
Særlig to lokale kvinneorganisasjoner er aktive på dette feltet, den første driver primært med opplysningsarbeid og lobbyering for å få endret familielovverket i Algerie i mer progressiv retning,[2] den andre også med praktisk bistand til kvinner som trenger det (krisesentre, juridisk rådgivning, osv):
- Centre d´Information et de Documentation sur les Droits de l´Enfant et de la Femme (CIDDEF) - http://www.ciddef-dz.com/
- Femmes en détresse - http://www.sos-femmesendetresse.org/
Kilder
DAHL, TOVE STANG, 1992. Den muslimske familie. Oslo: Universitetsforlaget.
INSP, 2005. Violences à l´encontre des femmes - enquête nationale. Alger : Institut National de Santé Publique. Tilgjengelig fra http://www.ands.dz/insp/INSP_Rapport_Violence_Femmes.pdf [lastet ned 7. august 2007].
IRB-CISR, 2006. DZA101675.FE Algeria: Domestic violence; protection and services available to victims (August 2006) Ottawa: Immigration and Refugee Board of Canada, 31. august. Tilgjengelig fra http://www.irb-cisr.gc.ca/en/research/rir/?action=record.viewrec&gotorec=451181 [lastet ned 7. august 2007].
Fotnoter
[1] I forbindelse med forarbeidet til dette notatet er det lett etter relevant informasjon på nettstedene til de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International, Human Rights Watch og La Fédération internationale des ligues des droits de l´Homme (FIDH) og til de algeriske kvinneorganisasjonene Centre d´Information et de Documentation sur les Droits de l´Enfant et de la Femme (CIDDEF) og SOS Femmes en détresse.
[2] Kvinners familierettslige posisjon i Algerie er dårligere enn i nabolandene Marokko, Libya og Tunisia.
Algerie: Urfi-ekteskap og algerisk rett 28.08.2006
1. Er det mulig å bare være religiøst gift?
2. Kreves det at en verge for jenta (far) er til stede under en religiøs ekteskapsinngåelse?
3. Hvilken legal posisjon vil et slikt ekteskap ha i Algerie sml. med offisielt registerte ekteskap (mulighet til å inngå skilsmisse, o.l.)?
4. Vil myndighetene kunne opptre annerledes mht beskyttelse av voldsutsatte kvinner som befinner seg henholdsvis i offisielt registrerte eller religiøst ekteskap?
Skrevet 25.04.05, revidert 28.08.06
Om ‘urfi-ekteskap
‘Urf er et juridisk arabisk begrep som betyr tradisjon, sedvane. Begrepet ‘urfi-ekteskap brukes i dag om ekteskap som inngås som en privatrettslig kontrakt mellom ektefellene med to vitner til stede, men hvor ekteskapet inngås uten noen imam og det sjelden registreres hos myndighetene - i mange arabiske land er det ikke anledning til å registrere slike ekteskap. Denne formen for ekteskap er i våre dager ganske utbredt i studentkretser i noen arabiske land, særlig Egypt.[1] En del unge tyr til den for å kunne legalisere forhold som foreldrene er i mot (de blir heller ikke informert) og/eller for å unngå de enorme kostnadene og ventetida som er forbundet med å følge det vanlige løpet for forlovelse og ekteskap.[2]
1. Er det mulig å bare være religiøst gift?
I utgangspunktet fordrer algerisk lov av ekteskap skjer i nærvær av en notar eller annen offentlig funksjonær med slik fullmakt. Det er kun offentlige myndigheter som kan utstede vigselsattest. Dette fordrer en registrering av vigselen, som det går fram av algerisk familielov:
Code de la famille > Titre I - Du mariage > Chapitre I: Du mariage et des fiançailles > L´acte et de la preuve de mariage
Art. 18. -L´acte de mariage est conclu devant notaire ou un fonctionnaire légalement habilité, sous réserve des dispositions de l´article 9 de la présente loi.
[...]
Art. 22. -Le mariage est prouvé par la délivrance d´un extrait du registre de l´état civil. A défaut d´inscription, il est rendu valide par jugement si, toutefois, les éléments constitutifs du mariage sont réunis conformément aux dispositions de la présente loi. Cette formalité accomplie, il est inscrit à l´état civil.
I tilfeller hvor verge ikke har vært tilstede, men hvor ekteskapet er fullbyrdet, er det likestilt med andre ekteskap - såfremt bare denne ene betingelsen er blitt brutt:
Code de la famille > Titre I - Du mariage > Chapitre III : Mariage vicié et mariage nuI
Art. 33. -Contracté sans la présence du tuteur matrimonial, les deux témoins ou la dot, le mariage est déclaré entaché de nullité avant consommation et n´ouvre pas droit à la dot. Après consommation, il est confirmé moyennant la dot de parité (sadaq el mithl) si l´un des éléments constitutifs est vicié. Il est déclaré nul si plusieurs de ses éléments sont viciés.
Bare betingelsene som listes opp i Code de la famille > Titre I - Du mariage > Chapitre I: Du mariage et des fiançailles > Des éléments constitutifs du mariage later til å være relevante - det vil si artikkel 9 til og med 17. Dette betyr at ekteskap inngått uten at offentlig funksjonær er til stede kan godkjennes, såfremt betingelsene i artikkel 9 t.o.m. 17 er oppfylt (med muligheten nevnt ovenfor at det er anledning til at én av betingelsene kan være brutt, så lenge ekteskapet er fullbyrdet).
2. Kreves det at en verge for jenta (far) er tilstede under en religiøs ekteskapsinngåelse?
Algerisk familielovgivning er derivert fra maliki-lovskolen innenfor klassisk shari´a-rett. I henhold til denne må kvinnens verge (wali) være tilstede under vigselen (i utgangspunktet er det kvinnens far, men hvis han er fraværende eller død, kan en annen mannlig slektning tre i hans sted[3]). Dette går da også fram av algerisk ekteskapslov:
Code de la famille > Titre I - Du mariage > Chapitre I: Du mariage et des fiançailles > Des éléments constitutifs du mariage
Art. 9. -Le mariage est contracté par le consentement des futurs conjoints, la présence du tuteur matrimonial et de deux témoins ainsi que la constitution d´une dot.
[...]
Art. 11. -La conclusion du mariage pour la femme incombe à son tuteur matrimonial qui est soit son père, soit l´un de ses proches parents.
Le juge est le tuteur matrimonial de la personne qui n´en a pas.
Art. 12. -Le tuteur matrimonial (wali) ne peut empêcher la personne placée sous sa tutelle, de contracter mariage si elle le désire et si celui-ci lui est profitable. En cas d´opposition, le Juge peut autoriser le mariage, sous réserve des dispositions de l´article 9 de la présente loi.
Toutefois, le père peut s´opposer au mariage de sa fille vierge si tel est l´intérêt de la fille.
3. Hvilken legal posisjon vil et slikt ekteskap ha i Algerie sml. med offisielt registerte ekteskap (mulighet til å inngå skilsmisse, o.l.)?
Som nevnt ovenfor, så vil imidlertid et fullbyrdet ekteskap hvor verge ikke har vært tilstede under vigsel være likestilt med andre ekteskap.
Skilsmisse kan kun gis ved dom i Algerie:
Code de la famille > Titre II - De la dissolution du mariage > Chapitre I : Du divorce
Art. 49. -Le divorce ne peut être établi que par jugement précédé par une tentative de conciliation du Juge, qui ne saurait excéder un délai de 3 mois.
Et ekteskap som er inngått i henhold til Code de la famille som nevnt ovenfor (inkludert tilfeller hvor én betingelse i artikkel 9 til og med 17 er brutt) vil måtte oppløses ved skilsmisse gjennom en domstol. Vigsler hvor mer enn én betingelse i artikkel 9 t.o.m. 17 er brutt, blir annulert, som nevnt ovenfor i sitatet fra artikkel 33.
4. Vil myndighetene kunne opptre annerledes mht beskyttelse av voldsutsatte kvinner som befinner seg henholdsvis i offisielt registrerte eller religiøst ekteskap?
Jeg har ikke funnet konkrete kilder som tar for seg dette spørsmålet. Men siden det er grunn til å anta at bare relativt få inngår ekteskap som ikke er offisielt registrert, tror jeg ikke det vil gjøres nevneverdig forskjell i slike saker. Hovedproblemet her er heller at vold innenfor ekteskap er et generelt stort problem i samfunnet, hvor det er lite hjelp å få for kvinner som blir slått av ektemennene sine.[4] I en rapport fra den franske menneskerettighetsorganisasjonen FIDH heter det:
L´ensemble des spécialistes consultés (médecins, psychologues et psychiatres, juristes, responsables d´associations) s´accordent à affirmer que la tolérance sociale à l´égard de cette forme de violence est le premier facteur de sa banalisation. La maltraitance domestique, en particulier sur les femmes, est très largement acceptée par la société algérienne. Selon plusieurs médecins consultés, très souvent, l´époux frappe sa femme sans motif précis. Ils ont également souligné le fait que, quand une femme battue ayant consulté une structure hospitalière obtient un certificat médical de moins de 15 jours d´arrêt de travail, la justice n´en tient en général pas compte, estimant qu´il s´agit là d´une affaire bénigne. Quant à la police, elle décourage le plus souvent les femmes qui se rendent dans ses locaux de porter plainte contre un mari ou un fils (" c´est honteux ", " il ne faut pas ", etc.). (FIDH 2001)
Kilder
CODE DE LA FAMILLE (Loi n° 84-11 du 09 Juin 1984 portant code de la famille), 1984. Tilgjengelig fra http://www.lexalgeria.net/droitdelafamille.htm [lastet ned 28. august 2006].
DAHL, TOVE STANG, 1992. Den muslimske familie. Oslo: Universitetsforlaget.
FIDH, 2001. Violence contre les femmes: L´état des lieux en 2001 - Algérie. Paris: Fédération Internationale des ligues des Droits de l´Homme. Tilgjengelig fra http://www.fidh.org/article.php3?id_article=2273 [lastet ned 28. august 2006].
SCHACHT, JOSEPH, 1964. An Introduction to Islamic Law. Oxford: Clarendon Press.
SHAHINE, GIHAN, 1999. "Illegitimate, illegal or just ill-advised?" i Al-Ahram Weekly 417, 18.-24. februar. Tilgjengelig fra http://weekly.ahram.org.eg/1999/417/li1.htm [lastet ned 28. august 2006.]
SOS FEMMES EN DETRESSE - ALGERIE. Tilgjengelig fra http://www.sos-femmesendetresse.org [lastet ned 28. august 2006].
Fotnoter
[1] På grunn av Egypts dominerende stilling i den arabiske verden, både kulturelt og religiøst (det fremste sunni-islamske lærestedet i verden, al-Azhar-universitetet, ligger i Kairo), har fenomener som oppstår i Egypt en tendens til å spre seg til andre arabiske og muslimske land.
[2] Se Dahl 1992:63-76 for en grundig redegjørelse for dette i en egyptisk kontekst. Se Shahine 1999 om den opphetede debatten rundt ‘urfi-ekteskap i Egypt på slutten av 1990-tallet. Egyptisk familielov ble endret i 2000, og dette innebar at det ble mulig å få skilsmisse fra retten også i registrerte ‘urfi-ekteskap (selv om det ikke er noe enkel prosess).
[3] Se Schacht 1964:161-162; 170-174.
[4] Se nettstedet til den algeriske kvinneorganisasjonen SOS femmes en détresse.
