Publikasjoner

25. august 2008

Hvem er leder for NDPVF?

Leder for NDPVF er Alhaji Mujahid Dukobo Asari.[1] Ifølge Nigeria-forskeren Ruben Eberlein (2006, s. 587-8) er han sønn av en høyesterettsdommer og kommer fra delstaten Rivers. Videre forsøkte han å stille som kandidat til delstatsforsamlingen der i 1992 og i lokalvalget i Asari Toru i 1998 - begge ganger uten hell. Han ble leder av Ijaw Youth Council i 2001, noe som sammenfalt med at IYC beveget seg i en mer militant retning (Asari var kjent som militant innenfor IYC allerede). I guvernørvalgkampen i 2003 engasjerte han og IYC seg på vegne av PDPs kandidat Peter Odili, som ble gjenvalgt. Eberlein påpeker imidlertid at "The character of IYC had by then changed from a social movement employing discourses of ethnic identities and solidarities with a wide public appeal, into a privatised militia of the Rivers State administration." (2006, s. 587)

Crisis Group (2006, s. 4-5) rapporterer at han i løpet av 2003 flyttet fokus fra IYC over på sin egen organisasjon NDPVF. Fra sommeren 2003 til slutten av 2004 var NDPVF involvert i væpnet konflikt med den konkurrerende opprørsgruppa Niger Delta Vigilantes (NDV), under ledelse av Ateke Tom. Høsten 2004 inngikk både Asaris NDPVF og Ateke Toms NDV en avtale med daværende president Obasanjo om å legge ned våpnene. 20.09.2005 ble imidlertid Asari arrestert, ifølge nigeriansk politi fordi han hadde oppfordret til væpnet separatisme.

Asari ble løslatt på grunn av helseproblemer i juni 2007. Han uttaler seg stadig til nigeriansk presse om situasjonen i Niger-deltaet, og han refereres fremdeles til som leder av NDPVF.

Når ble NDPVF dannet?

Det er uklart i det foreliggende kildematerialet akkurat når NDPVF ble dannet. Ifølge Human Rights Watch (2008, s. )opererte gruppa med dette navnet allerede under valgkampen i 2003. Det er imidlertid ikke så viktig når gruppa begynte å operere med dette navnet, siden militante åpenbart drev virksomhet under Asaris ledelse før det ble tatt i bruk.

Hvilke hovedformål jobber NDPVF for?

De fleste opprørsgruppene i Niger-deltaet påberoper seg ganske likelydende politiske formål med virksomheten sin, og NDPVF er ikke noe unntak:

- Sikre lokalbefolkningen en større andel av oljeinntektene og arbeidsplasser i oljevirksomheten

- Hevde egen gruppes historisk rett til oljeressursene (og gjerne diskreditere andre lokale gruppers tilsvarende krav)

- Ilegge oljeselskaper som opererer i området en moralsk forpliktelse til å skaffe folk basistjenester som nigerianske myndigheter ikke tilbyr, som skolegang, helsetjenester, osv.

Både i Nigeria og regionen ellers er imidlertid slike organisasjoner ofte redskaper for ambisiøse og karismatiske enkeltpersoner, og NDPVF later i stor grad til å være Asaris private redskap. (Som påpekt lengre opp har Asari hatt tydelige ambisjoner om en politisk karriere siden tidlig på 1990-tallet.)

Hvordan er NDPVF bygget opp?

Organisasjoner som dette har i liten grad noen formalisert struktur, ledere på lavere nivå er utpekt av topplederen personlig, og "vervene" og titlene som brukes er lite verdt for dem som har dem hvis de ryker uklar med topplederen. Det er ytterst sjelden at organisasjoner som NDPVF har noen formalisert prosess for å utarbeide politisk program eller for å velge representanter til interne verv. Det er ingenting i det foreliggende kildematerialet som tyder på at NDPVF har noen slike prosesser.

Crisis Group (2006a, s. 5) refererer til at NDPVF har en politisk fløy, Niger Delta People´s Salvation Front, men denne er knapt nevnt noe sted ellers i det foreliggende kildematerialet.

Hva slags virksomhet driver NDPVF?

Virksomhet drevet av militante under Asaris ledelse kan deles opp i fire hovedfaser.

Fra 1990-tallet fram til oktober 2004 drev Asari politisk agitasjon, først gjennom IYC og seinere mer som leder for NDPVF. Parallelt med den politiske virksomheten drev militante under hans ledelse med ulovlig tapping av olje fra oljeledninger og piratvirksomhet mot skip som frakter olje (såkalt bunkring) i Niger-deltaet, sabotasje og kidnappinger med formål å presse oljeselskaper som opererer i området for penger, og med vakttjenester på det private markedet (paradoksalt nok også til oljeselskaper, jf. Crisis Group 2006b, s. 10). I tillegg var NDPVF involvert i en blodig væpnet strid med den konkurrerende opprørsgruppa NDV fra sommeren 2003 til oktober 2004.

Fra fredsavtalen med Nigerias president i oktober 2004 til Asari ble arrestert 20. september 2005, later NDPVF til å ha hatt liten væpnet aktivitet, samtidig som Asari drev en viss politisk agitasjon - noe som førte til at han ble arrestert.

I perioden hvor Asari satt fengslet (fra september 2005 fram til juni 2007), later det til at det var lite aktivitet i NDPVF. I dette tidsrommet oppsto organisasjonen Movement for the Emancipation of the Niger Delta (MEND) som en slags paraplyorganisasjon for en rekke væpnede grupper i regionen. Det er sannsynlig at militante fra NDPVF har vært med på væpnede aksjoner MEND påtok seg ansvaret for siden Asari ble arrestert, men uten å flagge NDPVF-tilknytning.[2]

Fra Asari ble løslatt i juni 2007 fram til i dag, blir han jevnlig intervjuet av nigerianske medier om situasjonen i Niger-deltaet, i egenskap av å være leder for NDPVF. Utfra en overfladisk gjennomgang av artikler publisert i nettutgavene av nigerianske aviser etter løslatelsen later det imidlertid til at NDPVF ikke er involvert i særlig aktivitet utover tallrike politiske uttalelser fra Asaris side.[3]

Står NDPVF bak kjente aksjoner som har fått bred mediedekning i Nigeria?

Ja, særlig i perioden juni 2003 til oktober 2004, fikk væpnede aksjoner i regi av NDPVF stor oppmerksomhet ikke bare i nigerianske medier, men også internasjonalt. 

Referanser

Ikke alle referanser er sitert i teksten, men de er tatt med fordi de gir et nyttig bakteppe for situasjonen i Niger-deltaet.

Crisis Group, 2006a. Fuelling the Niger Delta crisis. Dakar/Brussels, 28. september. Tilgjengelig fra http://www.crisisgroup.org/home/index.cfm?id=4394&l=1 [lastet ned 19. august 2008].

Crisis Group, 2006b. The swamps of insurgency: Nigeria´s Delta unrest. Dakar/Brussels, 3. august. Tilgjengelig fra http://www.crisisgroup.org/home/index.cfm?id=4310&l=1 [lastet ned 19. august 2008].

Crisis Group, 2007. Nigeria: Ending unrest in the Niger Delta. Dakar/Brussels, 5. desember. Tilgjengelig fra http://www.crisisgroup.org/home/index.cfm?id=5186&l=1 [lastet ned 19. august 2008].

Eberlein, Ruben, 2006. On the road to the state´s perdition? Authority and sovereignty in the Niger Delta, Nigeria. Journal of Modern African Studies, 44(4), s. 573-596.

HRW, 2002. The Niger Delta: No democratic dividend. New York: Human Rights Watch, oktober. Tilgjengelig fra http://www.hrw.org/reports/2002/nigeria3/nigerdelta.pdf [lastet ned 19. august 2008].

HRW, 2003. The Warri Crisis: Fueling violence. New York: Human Rights Watch, desember. Tilgjengelig fra http://hrw.org/reports/2003/nigeria1103/nigeria1103.pdf [lastet ned 19. august 2008].

HRW, 2005. Rivers and blood: Guns, oil and power in Nigeria´s Rivers State. New York: Human Rights Watch, februar. Tilgjengelig fra http://hrw.org/backgrounder/africa/nigeria0205/nigeria0205.pdf [lastet ned 19. august 2008].

HRW, 2007. Criminal politics: Violence, "godfathers" and corruption in Nigeria. New York: Human Rights Watch, oktober. Tilgjengelig fra http://hrw.org/reports/2007/nigeria1007/nigeria1007web.pdf [lastet ned 19. august 2008].

HRW, 2008. Politics as war: The human rights impact and causes of post-election violence in Rivers State, Nigeria. New York: Human Rights Watch, mars. Tilgjengelig fra http://hrw.org/reports/2008/nigeria0308/nigeria0308web.pdf [lastet ned 19. august 2008].

PINR, 2007. Intelligence brief: Niger Delta struggle increasingly decentralized. Chicago: Power and Interest News Report, 24. august. Tilgjengelig fra http://www.pinr.com/report.php?ac=view_printable&report_id=677&language_id=1 [lastet ned 19. august 2008].

Fotnoter

[1] Merk at navnet blir stavet på forskjellige måter i ulike kilder. Særlig Dukobo staves med alle tenkelige kombinasjoner av o og u. Det varierer også om Asari står før Dukobo eller omvendt, og om navnekomponentene Alhaji og Mujahid blir nevnt.
[2] I følge den amerikanske tankesmia PINR, som følger konflikten i Niger-Deltaet fordi situasjonen der har stor betydning for amerikansk oljeimport, opphørte NDPVFs væpnede virksomhet i september 2005, i og med at Asari ble arrestert: "With Asari´s arrest in September 2005, his Niger Delta People´s Volunteer Force (N.D.P.V.F.) ceased its violent activities publicly and it appears that members of the group joined or formed other smaller militant and criminal factions." (PINR 2007)
[3] Søk gjort på NDPVF i databasen www.allafrica.com 19. august 2008.

Skrevet 07.02.08

Informasjonen i denne responsen er basert på opplysninger i en artikkel av den nasjonale koordinatoren for Den nigerianske autismeforeningen Autism Associates & Centre for Autism and Developmental Disabilities Nigeria (Okey-Martins 2007).[1]

Stigmatisering av autister
Stigmatiseringen autister kan bli utsatt for, varierer i forhold til omgivelsenes sosiokulturelle bakgrunn - altså de holdninger og forestillinger folk har og kunnskapen de sitter inne med. Okey-Martins sier følgende:

In many parts of the country, particularly in rural areas, persons with autism and disabilities are thought to be possessed and evil. The level of awareness about autism in Nigeria is pathetically low. [...]The worst hit are the millions of families in the rural areas where there is hardly any schools for typical children talk less of facilities for challenged ones. Exorcism is the common treatment and mothers are blamed for their children´s autism. There is a lot of stigma and discrimination against disabled persons.

Det er grunn til å tro at særlig lavt utdannede nigerianere vil ha slike forestillinger om autister.

Kunnskap om autisme
Okey-Martins tegner et dystert bilde hva angår kunnskapen om autisme i Nigeria, også blant helsepersonell:

There is a little bit of awareness amongst the medical community, but mostly to the extent that they know the symptoms and manifestations of "infantile autism". Majority do not know that autism spectrum disorders have forms (e.g regressive autism) some don´t believe the condition is treatable and nearly 70% have no clue as to where to refer cases and or what to do even when sure about a diagnosis. We still have medical doctors who say that autism is rare, foreign and "Oyibo" wahala (white man´s problem). Many children in Nigeria with autism are either not diagnosed or misdiagnosed. They either end up being hidden at home or "lucky" to be clubbed with the deaf, dumb or mentally retarded children. In rural areas where there are no psychiatric hospitals, majority end up on the streets as insane fellows. [Forfatterens utheving.]

Behandlingstilbud for autister
Okey-Martins opplyser at det lille behandlingstilbudet som finnes for autister i Nigeria stort sett er å finne i Lagos, men at det også finnes grupper i Abuja og Port Harcourt. Det går tydelig fram av redegjørelsen hans at det statlige helseapparatet ikke har kompetanse eller ressurser til noe behandlingstilbud for autister. Dette gjør at autisters foresatte må dekke behandlingen, og i stor grad selv tilrettelegge den:

In cities like Lagos where there is now a bit of autism literacy, the major problem is finance. Eighty percent of those we meet are poor and unable to afford or sustain the services. Because there is no welfare programme in Nigeria in terms of Government Funding for the educational and professional services needed by these children, the burden is on parents only!

Kilde

Okey-Martins, Nwokolo, 2007. Autism in Nigeria: A Brief of the Current Situation [online]. Nigerian Village Square, 21. juni. Tilgjengelig fra http://www.nigeriavillagesquare.com/articles/guest-articles/autism-in-nigeria-a-brief-of-the-current-situ.html [nedlastet 7. februar 2008].

Fotnote

[1] Foreningen har sitt eget nettsted: http://www.autismassociatesnigeria.org/ [nedlastet 7. februar 2008].

Skrevet 10. oktober 2006 

Kort om MOSOP

Organisasjonen MOSOP - Movement for the Survival of the Ogoni People - ble grunnlagt i 1990 for å kjempe for rettighetene til ogoni-folket. Ogoniene utgjør ca 500 000 mennesker og området de kommer fra, som de selv refererer til som Ogoniland, ligger i Niger-deltaet i Nigeria, nærmere bestemt delstaten Rivers State, øst for delstatshovedstaden Port Harcourt. MOSOPs har vært og er i konflikt med oljeselskapet Shell og nigerianske myndigheter.

MOSOP fikk svært stor oppmerksomhet rundt aksjonene sine internasjonalt, beskrevet som følger i en rapport nylig utgitt av Crisis Group:

Ken Saro-Wiwa and the Ogoni struggle
In 1990, an eloquent writer, orator and businessman, Ken Saro-Wiwa, helped found the Movement for the Survival of the Ogoni People (MOSOP). The Ogoni, numbering just 500,000, are among the smaller of Nigeria´s approximately 250 ethnic groups. Yet, the 404 squaremiles they inhabit produced 634 million barrels of oil between 1958 and 1995, estimated by company officials to be worth $5.2 billion and by Ogoni activists much more. Saro-Wiwa and MOSOP drew international attention to Ogoni demands for political and economic empowerment at the beginning of the modern Niger Delta struggle for resource control.
In August 1990, MOSOP adopted an "Ogoni Bill of Rights", which demanded Nigeria´s then-ruling military regime grant "political autonomy to participate in the affairs of the Republic as a distinct and separate unit" and the "right to the control and use of a fair proportion of economic resources for Ogoni development". On 4 January 1993, MOSOP held a rally attended by close to one-half of the entire Ogoni population. Shell, which operated nearly all the 96 wells in Ogoni, withdrew its staff and later in 1993 ceased production in Ogoni, which accounted for 3 per cent of the company´s total Nigeria output. Shell cited intimidation of its staff as the reason for the pullout, although MOSOP consistently claimed to use only non-violent means. Active Shell pipelines continued to cross Ogoni, carrying oil from other fields, but Shell production facilities in Ogoni remain closed to this day. Although MOSOP´s primary target was the Nigerian government, the group has consistently accused Shell of colluding with officials to deprive Ogonis of oil revenue and compensation for environmental damage due to oil spills and gas flaring.
Nigeria´s military government responded to MOSOP agitation with a crackdown, creating the Rivers State Internal Security Task Force Unit to deal with the Ogoni crisis. Saro-Wiwa and several other Ogoni activists were arrested in May 1994 following the mob killings of four Ogoni leaders from a MOSOP faction that had opposed Saro-Wiwa´s tactics and been accused by some of being government collaborators. Sixteen MOSOP members were tried for the murders and nine, including Saro-Wiwa,were convicted and sentenced to death by a special military tribunal whose procedures, Human Rights Watch charged, "blatantly violated international standards of due process". They were executed on 10 November 1995.
Hundreds of Ogoni activists have been detained in the years since, and although MOSOP has experienced internal divisions and never recovered its former strength, it continues to press for political and economic reforms. For non-Ogoni groups in the Delta, MOSOP´s legacy has been to show how a well-organised civil society group can press for change. But a noticeable difference between MOSOP and successive Delta activist movements, with the exception of several women´s organisations, has been the increasing levels of violence used to counter what local groups view as the military´s repressive tactics. (Crisis Group 2006a:4-5, fotnoter i originalteksten utelatt)

MOSOPs aktivitetsnivå pr høsten 2006

Henrettelsen av mye av MOSOPs ledelse i 1995, samt at Shell faktisk trakk seg ut av Ogoniland, har til sammen gjort at MOSOPs aktivitetsnivå siden det har vært relativt lavt. Som det heter i en rapport fra Human Rights Watch (1999): "Following the execution of Saro-Wiwa and his codefendants, and the flight of many other leadership figures into exile, MOSOP lost its driving force." Organisasjonen har imidlertid en viss aktivitet, særlig relatert til fortsatte miljøproblemer på grunn av lekkasjer fra oljeledningene som går gjennom området:

Shell´s wells in Ogoni have been closed since 1993 although the company continues to have active pipelines running through the region. The company retains ownership of the disused oil infrastructure and legal rights to the Ogoni oil fields and has refused to sell these rights. Shell also still operates pipelines running through Ogoni from other oilfields. On occasion, Shell has issued modest compensation payments for spills in Ogoni that it deems accidental, sometimes explaining that it does so as humanitarian gestures to further its relationship with communities. Ogoni groups, including MOSOP, argue that these payments are trifling and do not amount to adequate compensation. (Crisis Group 2006b:27, fotnote 164)

MOSOPs nåværende leder, Ledum Mitee, uttalte seg til nigerianske medier så nylig som i september, da det ble klart at nigerianske myndigheter vurderer å trekke tilbake Shells utvinningslisens i Ogoniland, og gi den til et annet oljeselskap:

Shell has one license consisting of seven to eight oil fields in Ogoni. It remains the biggest international oil company in Nigeria, even after it halted its operations in the Ogoni area.
Ledum Mitee, President of MOSOP told news agency earlier this week that locals would allow oil production to resume much sooner in Ogoni if Shell was no longer the operator. Ill feelings by locals toward the company continue, he said. "It will take a lot more to sell to the people, if Shell is the operator," Mitee said. (This Day 2006)

Ved nettsøk er det funnet to nettsteder som oppgis å være offisielle nettsteder for MOSOP:
http://www.mosop.net/ http://www.dawodu.net/mosop.htm  
Førstnevnte oppgis å være oppdatert februar 2006, det andre 16. januar 2005 (undersøkt 10. oktober 2006). 

Er det kjent at MOSOP har stått bak voldelige aksjoner mot privatpersoner eller grupper i Ogoniland eller tilstøtende områder? (Altså aksjoner som ikke retter seg mot Shell eller representanter for nigerianske myndigheter.)
Er det kjent at det er organisert motstand mot MOSOP i Ogoniland eller tilstøtende områder?

I rettssaken mot Ken Saro-Wiwa og de andre MOSOP-lederne i 1994-5 var disse anklaget for vold mot andre MOSOP-aktivister som sto for en annen politisk linje, i en rapport fra Human Rights Watch heter det følgende:

In May 1994, following the brutal murder by a mob of youths of four prominent Ogoni leaders, who had been associated with a faction of MOSOP that had differed with Saro-Wiwa on the organization´s tactics and strategy and had been regarded by some in MOSOP as government collaborators, the repression of MOSOP activities intensified. Ken Saro-Wiwa and several other Ogoni activists were immediately arrested in connection with the four murders, despite a lack of credible evidence to connect them to the deaths. In 1995, Human Rights Watch published a report on the Ogoni crisis which documented detentions, harassment, and extrajudicial executions of MOSOP activists by the Task Force and other security force units, as well as security force involvement in violent clashes between the Ogoni and neighboring ethnic groups. Sixteen members of the MOSOP leadership were put on trial for the May 1994 murders, and nine, including Ken Saro-Wiwa, were eventually convicted and sentenced to death by a special tribunal established for the case, whose procedures blatantly violated international standards of due process. (HRW 1999:VIII, noter utelatt)

Konfliktene internt i MOSOP var reelle nok, og det er grunn til å tro at ikke alle ogonier er enige med eller føler seg representert av MOSOP - heller ikke etter at de ulike fraksjonene sluttet fred i 2001 (se IRIN News 2001). Ved nettsøk har det imidlertid ikke vært mulig å finne informasjon som underbygger at MOSOP bruker vold mot meningsmotstandere, verken ogonier som ikke er enige med organisasjonen eller personer av annen etnisk opprinnelse. Det har heller ikke latt seg gjøre å finne opplysninger som tilsier at grupper i Ogoniland eller tilstøtende områder åpent har organisert seg på bakgrunn av opposisjon mot MOSOPs virksomhet og politiske mål. Derimot er det ting som tyder på at enkelte krefter på lokalplan ser på organisasjonen som en politisk konkurrent, en aksjon mot hjemmet til MOSOPs leder i 2003 rapportert av Human Rights Watch underbygger det:

On March 22, an armed group of eight men broke into the Port Harcourt home of Ledum Mitee, searching for him unsuccessfully. Mitee is president of the Movement for the Survival of the Ogoni People (MOSOP) and has been a strong critic of the Rivers State government. 
An eyewitness reported to Human Rights Watch that in the early morning of Saturday, March 22, eight men armed with sophisticated rifles scaled the outer fence of Mitee´s residential compound and entered the home by climbing a ladder and entering through an upstairs door. The men, who were partially masked, gathered the seven occupants of the home at gunpoint and demanded to be led to Ledum Mitee. When it was explained that Mitee was traveling out of the country, the intruders searched through the whole house, then departed, warning that they would return. They took nothing from the home except for a cellular telephone and did not harm any of the occupants. Mitee had originally planned to return from a trip abroad the day before this incident. (HRW 2003)

Kilder

CRISIS GROUP, 2006a. The Swamps of Insurgency: Nigeria´s Delta Unrest. Dakar/Brussels: Crisis Group, 3. august. Tilgjengelig fra http://www.crisisgroup.org/home/index.cfm

CRISIS GROUP, 2006b. Fuelling the Niger Delta Crisis. Dakar/Brussels: Crisis Group, 28. september. Tilgjengelig fra http://www.crisisgroup.org/home/index.cfm

HRW, 1999. The Price of Oil: Corporate Responsibility and Human Rights Violations in Nigeria´s Oil Producing Communities. New York: Human Rights Watch, 1. januar. Tilgjengelig fra http://www.hrw.org/reports/1999/nigeria/index.htm [nedlastet 3. oktober 2006].

HRW, 2003. Violence Against Nigerian Political Activist. New York: Human Rights Watch, 22. mars. Tilgjengelig fra http://hrw.org/english/docs/2003/03/29/nigeri5526.htm [nedlastet 10. oktober 2006].

IRIN NEWS, 2001. Ogoni factions sign peace pact. Abidjan: IRIN News, 1. februar. Tilgjengelig fra http://irinnews.org/report.asp?ReportID=1722 [nedlastet 10. oktober 2006].

THIS DAY, 2006. Government to revoke Shell´s license. This Day, 24 september.

Skrevet 15.07.05, revidert 28.08.06

1. Har det internasjonale samfunn tilgang til fengsler i landet?

I UDIs fact-finding-rapport fra Nigeria fra 2004, heter det:

ICRC informed us that CLEEN (Centre for Law En-forcement Education), PRAWA (Prison Reform and Welfare Action) and CRS (Catholic Relief Services), as well as other NGOs, focus on this issue - both by bringing attention to the problem and by caring for the forgotten, providing legal aid and trying to establish contact with their families. (Skogseth 2004:11)

Altså har både nasjonale og internasjonale organisasjoner fått adgang til nigerianske fengsler for å undersøke forholdene der. To rapporter publisert av CLEEN inneholder dessuten en rekke referanser som viser til rapporter om nigerianske fengselsforhold, skrevet både av nasjonale myndigheter og lokale og internasjonale uavhengige aktører. Forholdene i nigerianske fengsler må dermed sies å være ganske grundig dokumentert. Under møte med den statlige Nigerian Human Rights Commission i februar 2004, bekreftet de dessuten at fengselsforholdene i landet er et satsingsområde, hvor de samarbeider med International Committee of the Red Cross, jf menneskerettighetskommisjonens eget mandat: 

Functions:
[...]
c           training workshop on "Human Rights and Prison System in Nigeria", for senior prison officials in collaboration with the Nigeria Prison Service and the International Committee of the Red Cross to inculcate in prison officials the respect for human rights standards in the discharge of their statutory duties;[1]

I sin årlige rapport fra arbeidet i Nigeria for 2004, bekrefter ICRC at de i samarbeid med Nigerian Red Cross utarbeidet en rapport om lokale fengselsforhold:

The delegation carried out a survey of prisons to assess and expand the Prison Welfare Assistance programme, implemented by the Nigerian Red Cross with ICRC support. (ICRC 2005)

Også britiske diplomater har besøkt nigerianske fengsler, jf den dansk-britiske rapporten fra fact-finding tur til Nigeria høsten 2004 (Udlændingestyrelsen/Home Office 2005:59).

2. Er det utbredt at innsatte blir "glemt", enten med eller uten hensikt?

Ja, dette er dokumentert av i pressen,[2] og det ble bekreftet i samtaler med National Human Rights Commission i februar 2004 at dette er et problem.

3. Er tortur fast prosedyre eller rammer det tilfeldig?

I en rapport fra Human Rights Watchs årlige rapport fra 2006, heter det:

During 2005, as in years before, torture, ill-treatment, extra-judicial killings, arbitrary arrest and detention and extortion by the police, often perpetrated by or with the knowledge of senior police, remained widespread and routine. Impunity from prosecution remains the biggest single obstacle to combating this problem. (HRW 2006)

Tortur og mishandling later til å foregå primært når personer blir innbrakt og avhørt. For personer som sitter fengslet (enten i varetekt eller etter å ha blitt idømt straff ) er det de generelt svært kummerlige forholdene i fengslene som er problemet, mer enn faren for tortur og mishandling. Representanter for den britiske høykommissæren besøkte fengselet i Enugu i 2004:

The High Commissionerhad recently visited Enugu Prison and described the conditions in that particular prison as "dreadful" and "appalling". (Udlændingestyrelsen/Home Office 2005:59)

På bakgrunn av informasjon fra andre kilder, blant andre Human Rights Watch, CLEEN og US State Department (referert i Udlændingestyrelsen/Home Office 2005) er det liten grunn til å tro at forholdene i dette fengselet skulle skille seg svært fra situasjonen i andre nigerianske fengsler.

I svensk UDs årlige rapport om menneskerettighetssituasjonen for 2005, heter det om tortur og forholdene i nigerianske fengsler:

Även om regeringen har föresatsen att förbättra förhållandena i fängelserna är dessa fortfarande oerhört eftersatta. De flesta av landets fängelser är byggda under kolonialtiden och byggnaderna har fått förfalla. De sanitära och hygieniska förhållandena är oftast undermåliga. Det förekommer övergrepp internerna emellan och uppgifter finns att problemen blir övermäktiga för fångvaktarna som därmed emellanåt låter interner lämna fängelserna. Dessutom råder en kraftig överbeläggning. De som avtjänar utdömda straff tillåts som regel att ta emot familjebesök, varvid mat och dryck kan medföras. En stor andel av de intagna tillbringar en lång och oviss tid i väntan på rättegång och tvingas under tiden utstå mycket besvärliga fängelseförhållanden. Det finns personer som suttit i fängelse upp till 10 - 15 år och till och med längre. Enligt uppgift har 60-80 procent av dem som befinner sig i fängelse aldrig dömts eller ställts inför domstol. Många interner har frigivits i syfte att förbättra förhållandena i fängelserna. Regimen försöker således komma tillrätta med problemen, men resurser saknas.
Utlänningar, som inte är afrikaner, behandlas i allmänhet bättre, även om situationen också för dem är undermåliga. (Utrikesdepartementet 2006:3)

4. I hvilken grad finnes det fengselsrutiner og overordnet myndighet som har tilsyn?

Retningslinjene for fengselsdrift i Nigeria er stipulert i The Nigerian Prisons Service Staff Duties Manual, og driften administreres av The Nigerian Prisons Service. I en artikkel fra Afrol News refereres det til en erklæring fra Nigerias innenriksminister Iyorchia Ayu hvor det heter at det er blitt nedsatt en Prisons Monitoring Committee, som har som mandat å bedre de kummerlige forholdene i nigerianske fengsler. Her går det også fram at myndighetene vedkjenner at fengselsvesenet i landet er i krise:

The Minister was upset about prison conditions during a recent visit.

Most Nigerian prisons were built 70 to 80 years ago and lack functioning basic facilities. Lacking basic infrastructure such as potable water, these prisons additionally host two or three times the quantity of prisoners they originally were constructed for. While the Nigerian government for a long time has acknowledged these problems, nothing has been done so far (Afrol News 2006)

Problemene i fengselsvesenet later i stor grad til å være mer knyttet til stor ressursmangel og lav prioritering enn til mangel på formelle rutiner eller statlige instanser med ansvar for å holde styring med systemet.

Kilder

AFROL NEWS, 2006. 15.06.2005. Prisons monitoring committee starts work in Nigeria. 15. juni. Tilgjengelig fra http://www.afrol.com/articles/13361 [lastet ned 28. august 2006].

CLEEN. 2000. Police-Community Violence in Nigeria. Lagos: Centre for Law Enforcement Education. Tilgjengelig fra http://www.cleen.org/police-violence.pdf [lastet ned 28. august 2006].

CLEEN. 2001. Juvenile Justice Administration in Nigeria: Philosophy and Practice. Lagos: Centre for Law Enforcement Education. Tilgjengelig fra http://www.cleen.org/Juvenile%20Justice%20Report.pdf [lastet ned 28. august 2006].

HRW, 2006. World Report: Nigeria. New York: Human Rights Watch, 18. januar. Tilgjengelig fra http://hrw.org/english/docs/2006/01/18/nigeri12316.htm [lastet ned 28. august 2006].

ICRC, 2005. Annual Report 2004: Regional delegation in Abuja. Abuja: International Committee of the Red Cross, 17. juni. Tilgjengelig fra http://www.icrc.org/Web/Eng/siteeng0.nsf/htmlall/6D5BR4/$FILE/icrc_ar_04_abuja.pdf?OpenElement [lastet ned 28. august 2006].

LAST, ALEX, 2006. The ´notorious´ jails of Nigeria. BBC News, 7. april. Tilgjengelig fra http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4880592.stm [lastet ned 28. august 2006].

SKOGSETH, GEIR, 2004. Report from a fact-finding trip to Nigeria 23-28 February 2004. Oslo: UDI/dokumentasjonsenheten, 28. oktober. Tilgjengelig fra asset/162/1/162_1.pdf [lastet ned 28. august 2006].

UDLÆNDINGESTYRELSEN/HOME OFFICE, 2005. Report on human rights issues in Nigeria. København/London: Udlændingestyrelsen/Home Office, 18. mars. Tilgjengelig fra http://www.udlst.dk/Publikationer/Publikationerne/fact_finding_nigeria.htm [lastet ned 28. august 2006].

UTRIKESDEPARTEMENTET (SVERIGE), 2006. Nigeria: Rapport om de mänskliga rättigheterna 2005. Stockholm: Utrikesdepartementet, januar. Tilgjengelig fra http://www.manskligarattigheter.gov.se/extra/document/?instance=1&action_show_document.499.=1 [lastet ned 28. august 2006].

Fotnoter

[1] Tilgjengelig fra http://www.nigeriarights.gov.ng/mandate.html [lastet ned 28. august 2006].
[2] Se for eksempel BBC-artikkelen The ´notorious´ jails of Nigeria (Last 2006).