Du er her: Hovedside / Kilder  / Om kildebruk

Om kildebruk

15.07.2009

Landinfo legger vekt på å ha et så bredt kildetilfang som mulig. Imidlertid kan det være stor forskjell på kilders kompetanse, tyngde og agenda, og derfor er Landinfo opptatt av fortløpende å vurdere hvilke kilder vi baserer informasjonen vår på.

Landinfo framskaffer dokumentasjon om forhold i asylsøkeres, flyktningers og immigranters opprinnelsesland. Landinfos skriftlige produkter benyttes av utlendingsforvaltningen i saksbehandlingen, og det innebærer at vi har et stort ansvar. Dette ansvaret betinger best mulig kildetilgang, oppdatert oversikt over aktuelle kilder for hvert enkelt land, og kritisk og forsvarlig omgang med kildematerialet. Vi foretar reiser til relevante land, og vi innhenter informasjonen vi videreformidler til utlendingsforvaltningen fra en rekke ulike kilder.

Ulike typer kilder

All informasjon som brukes i utlendingsforvaltningens saksbehandling, må ha referanse til kilder som kan identifiseres. Slike kilder kan deles i to hovedkategorier: primærkilder og sekundærkilder. Primærkilden er det første opphav til bestemte opplysninger. Asylsøkeren er én primærkilde når han/hun forklarer seg om hva som har skjedd med ham eller henne, men det er UDI og UNEs ansvar å innhente denne informasjonen direkte fra søkerne - Landinfo er ikke involvert i dette arbeidet. Landinfo innhenter sin informasjon fra sekundærkilder, som ofte bygger på primærkilder, og bringer opplysninger videre i bearbeidet form.
 
I vår sammenheng vil som regel ingen kilde, verken primær eller sekundær, alene kunne gi den fulle og mest mulig objektive sannhet om en hendelse. Én kilde alene gir heller ikke et entydig grunnlag for vurdering av hvilke farer som kan oppstå ved retur til hjemlandet. Det er derfor alltid viktig å ha tilgang på flere kilder som kan belyse det samme spørsmålet. Til sammen kan flere kilder gi et bilde som har en akseptabel grad av troverdighet.
 
Landinfo benytter et bredt spekter av materiale utgitt av nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, offentlige myndigheter, menneskerettighetsorganisasjoner, ideelle organisasjoner, aviser og tidsskrifter, FN-organisasjoner og multilaterale organisasjoner som OSSE og EU. Viktige publikasjoner som årsrapporter fra offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og organisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch og Reporters without Borders står sentralt i vårt arbeid.
 
Førstehåndskunnskap som blir innhentet på tjenestereiser til relevante land er helt sentralt for Landinfo. På slike reiser har vi samtaler med et bredt spekter av relevante kilder for å kunne danne oss et best mulig bilde av forholdene i landet. Disse reisene blir nøye planlagt i samarbeid med en rekke aktører som er kjent med situasjonen i det aktuelle landet, både norske utenriksstasjoner og stedlige organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpen. Landinfo bruker også tjenestereisene til å bygge og videreutvikle lokale nettverk som vi kan innhente opplysninger fra mellom tjenestereiser.

Kildekritikk

Det er også Landinfos oppgave å gjøre brukerne våre oppmerksomme på ulike kilders eventuelle begrensninger ut fra vår kjennskap til dem. For best mulig kildekritikk trenger vi å vite mest mulig om kilders bakgrunn, om hvilke motiver og interesser de har for sin informasjonsformidling, og hvilke rutiner de har for kvalitetssikring av opplysningene sine. Vi trenger dessuten å vite hvem kilden henvender seg til og hva som preger framstillingen.
 
I forhold til primærkilder må informasjonen forstås på basis av at de som regel selv er aktører med egne erfaringer, interesser og motiver. Sekundærkildene baserer seg på primærkilder det er viktig å kunne identifisere. Det er viktig å klargjøre hvilken tilknytning sekundærkilden eventuelt har til landet og den aktuelle problematikken. Videre er det viktig å forsøke å identifisere hvilke forhold primær- og sekundærkilder ikke meddeler. I håndtering av informasjon fra både primær- og sekundærkilder må vi ta hensyn til at utsagn og påstander er gjenstand for en viss tolkning. Hva, hvor og hvordan noe blir sagt og uttrykt kan spille en avgjørende rolle for budskapet. Landinfo tilstreber å sette denne informasjonen inn i en mest mulig relevant kontekst.

Offentliggjøring

I henhold til Offentleglova er Landinfo forpliktet til å offentliggjøre informasjonen vi videreformidler til våre brukere. Dersom opplysninger unntas offentlighet i tråd med lovverket, vil dette gå tydelig fram av dokumentet, og lovhjemmel vil identifisere hvorfor opplysningene er unntatt offentlighet.