Publikasjoner

Skrevet 16.03.2005

Ifølge kilder som belyser jirgaen og shuraen som konfliktløsningsorgan, er det i utgangspunktet en forutsetning at partene i konflikten er enige om å overlate tvisten til jirgaen/shuraen til avgjørelse. Dog er det også flere steder nevnt at personer i nærmiljøet/landsbyen i mange tilfelle vil prøve å få partene til å komme frem til en løsning og går inn i en slags megling mellom partene for å få en avslutning på konflikten.

I forhold til spørsmålet om partene i konflikten vil respektere jirganes/shuraens avgjørelse, vil dette i stor grad avhenge av maktkonstellasjonen mellom partene i området. Flere kilder nevner at i områder med lokale krigsherrer, og spesielt om den lokale krigsherren er part i konflikten, vil den sterkeste part (krigsherren) i mange tilfeller ikke respektere avgjørelsen om den går i den annens favør.[1] Det er i denne sammenheng også viktig å bemerke at den afghanske kultur bygger på konkurranse mellom "likeverdige" parter, noe som i mange tilfeller medfører at konflikten ikke oppstår i utgangspunktet dersom maktbalansen mellom partene er for ujevn, da den svakeste part ikke da vil kreve sin rett. Det ble for eksempel  opplyst til UNE/UDI-delegasjonen i november 2003, at mange ikke reiste tilbake til hjemstedet fordi deres eiendom var okkupert av lokale krigsherrer eller personer som var under beskyttelse av denne, ettersom man ikke setter seg i konflikt med noen som i utgangspunktet sitter i en mye sterkere maktposisjon.

 
[1] Informasjon innhentet under samtaler med UNHCR, Norwegian Refugee Council (NRC), og Danish Committee for Aid to Afghan Refugees (DACAR) under fact-findingreise til Afghanistan høsten 2005.

Skrevet 04.02.2005

Familielovgivningen i Afghanistan er omtrent en kodifisering av Sharia og Hanafi juristprudens. Adopsjonsinstituttet finnes ikke i Islamsk lovgivning. Ifølge Sharia er far "naturlig" forsørger med foreldremyndighet og fysisk omsorgsansvar. Etter far er det fars far til barnet som anses som "naturlig" forsørger " med samme rettigheter. I tilfelle skilsmisse har mor i utgangspunktet rett til fysisk omsorg til barnet inntil barnet når en viss alder, men juridisk ingen foreldrerett/-myndighet over barnet. I henhold til Civil Code i Afghanistan kan mor i tilfelle skilsmisse tildeles den fysiske omsorg for gutter under syv år og jenter under 9 år, men hun får ikke foreldremyndighet over barna.[1]

I henhold til afghanisk tradisjon kan en enke ikke gifte seg med andre enn nære slektsrelasjoner til avdøde ektefelle. I de fleste tilfelle vil enken måtte gifte seg med den avdøde ektefellens bror (dette var tidligere nedfelt i lovgivningen, men ble opphevet ved dekret av Taliban/Mullah Omar ), eller en annen nær slektning av ektefellen og /eller bli nektet å gifte seg utenfor avdøde ektefelles familie.[2] 

I forhold til spørsmålet om foreldremyndighet om ektefellen/far til barnet dør, vil evt. overdragelse av myndighet til mor være avhengig av om mor har bolig og kan forsørge barnet. I virkelighetens Afghanistan i dag vil dette nærmest være en hypotetisk problemstilling og foreldreansvaret for barnet vil fortsatt være hos farens familie.
I tilfelle moren har fått familiemyndigheten, vil, om hun ønsker å gifte seg på nytt, foreldremyndigheten tilfalle familien til avdøde far.[3] 

Formelle administrative institusjoner og domstoler fungerer ikke og de fleste konflikter løses av lokale organer/jirgas/shuras/eldreråd som av størstedelen av befolkningen anses som det primære organ for konfliktløsing. Til eksempel kan nevnes at opptil 95 % av alle skilsmisser ikke innbringes for domstol.[4]
 

Fotnoter
[1] Uhlman, K, 2004. Overview Of Shari´a and Prevalent Customs In Islamic Societies - Divorce and Child Custody. Expert Law. Tilgjengelig på: www.expertlaw.com [Accessed 26.04.2006]
[2] Se for eksempel Institute for War and Peace Reporting, 2005. Tradition Traps Widows. Tilgjengelig på: www.iwpr.net [Accessed 26.04.2006]

[3] For mer om dette se: Udlændingestyrelsen DK, 2002. Rapport fra fact-finding mission til Kabul og Mazar-i-Sharif, Afghanistan og Islamabad, Pakistan. Tilgjengelig på: www.udlst.dk [Accessed 26.04.2006]
[4] Se for eksempel: International Crisis Group, 2003. Afghanistan: Women and Reconstruction. Tilgjengelig på: www.crisisgroup.org [Accessed 26.04.2006]