Publikasjoner

Skrevet 13. november 2008

1. I møte med UNHCR i Nairobi i juni 2008 fikk Landinfo opplyst at det ikke finnes oversikter over antall minoritetsgruppemedlemmer som har forlatt Somalia. Klantilhørighet er riktignok en del av personalia som registreres av UNHCR når flyktninger ankommer Kenya, men denne informasjonen er ikke søkbar eller gjenfinnbar i deres database.
    
2. Se svar spørsmål 1.
    
3. Se svar spørsmål 2.

4. Det er ca. 200 000 somaliske flyktninger i Kenya, hovedsakelig i Dadaab-leiren i nord. Grensen mot Somalia ble stengt i januar 2007, og i løpet av 2007 kom bare 15 000 flyktninger over.  Men siden januar 2008 har mer enn 44 000 flyktninger blitt registrert i Dadaab-leiren, og månedlig ankommer ca. 5 000 nye flyktninger. Somalierne som vurderes av UNHCR får primae facie status. I henhold til kenyansk lov skal flyktningene oppholde seg i spesielt avsatte områder, men loven er vag på dette området og derfor får også de såkalte "urban refugees" ID-kort og visse økonomiske rettigheter.
    
   Kenyansk flyktninglovgivning sier lite om mulighetene flyktninger har til å oppnå statsborgerskap, men statsborgerskapslovgivningen tillater flyktninger kenyansk borgerskap. I praksis er det imidlertid svært få som får dette. For dem som ikke søker asyl er det for øvrig mulig å få oppholds- og arbeidstillatelse. Korrupsjonen i landet bidrar ofte til å forenkle søknadsprosessen, som ellers er tidkrevende, i slike saker. 
    
    
    

Kilder  

Skriftlig kilde
United States Committee for Refugees and Immigrants (USCRI), 2008. World Refugee Survey -Kenya. Arlington: USRI, 19. Tilgjengelig fra http://www.unhcr.org/refworld/docid/485f50ddc.html [nedlastet 13. november 2008]  
 
Muntlig kilde
UNHCR Kenya. Intervju i Nairobi 10. juni 2008. Intervjuer med internasjonale og somaliske ressurspersoner i Nairobi juni 2008.

Skrevet 13. november 2008

Under en fact-findingreise til Nairobi i juni 2008 fikk Landinfo fikk opplyst av ulike internasjonale ressurspersoner at informasjonen som finnes om situasjonen for Hiv-/Aidssyke i Somalia er relativt anekdotisk. Man har svært lite konkret informasjon, og selv i sykehus og klinikker som er støttet av den internasjonale Røde Kors-komiteen, er kunnskapen om for eksempel forekomst svært begrenset. De færreste vet om de er smittet. Tilgjengeligheten til medisinsk behandling er dessuten dårlig utenfor byene, og hovedinntrykket blant så vel internasjonale som lokale aktører, er at de som er smittet eller er syke forsøker å skjule sykdommen på grunn av fordommene i lokalsamfunnet.  
 

Muntlig kilde

• Intervjuer med internasjonale og somaliske ressurspersoner i Nairobi juni 2008.

Skrevet 13. november 2008

Spørsmålet om enslige kvinner uten familie og nettverk i hjemlandet ble diskutert med enkelte somaliske og internasjonale ressurspersoner under Landinfos fact-findingreise til Nairobi i juni 2008. Ingen kan utelukke muligheten for at det finnes kvinner uten nettverk, men Landinfos samtalepartnere la vekt på at den somaliske familien og slektsnettverket er omfattende. Familiene er vanligvis barnerike, og dem man i Vesten anser som fjerne slektninger, har en annen tilknytning og betydning i somalisk sammenheng. Det er selvfølgelig en rekke enker og ugifte kvinner i Somalia, men ugifte kvinner bor sammen med sin familie av tradisjonelle, religiøse, økonomiske og sikkerhetsmessige hensyn.  For øvrig forutsetter utreise fra Somalia til Europa økonomiske ressurser.

 
Muntlig kilde

• Intervjuer med internasjonale og somaliske ressurspersoner i Nairobi juni 2008.

29. september 2008 

Bakgrunn

Somaliland (Nordvest-Somalia) erklærte sin uavhengighet i mai 1991, men er ikke internasjonalt anerkjent. Den somaliske føderale overgangsregjeringen som ble etablert høsten 2004, fastslår i sitt charter at Somalias grenser er ukrenkelige og udelelige og anser Somaliland som en del av et føderalt Somalia.[1]

Sentrale eldrerepresentanter fra harti-klanene[2] dhulbahante og warsangeli støttet uavhengighetserklæringen i 1991og Borama-konferansen i 1993, som etablerte det politiske rammeverket for forsoning, sikkerhet og statsdannelse i Somaliland (Bradbury 2008). Medlemmer fra begge klaner har hatt posisjoner i de ulike administrasjonene som siden 1990-tallet har styrt området. Men myndighetene i Hargeisa har ikke lykkes i å etablere en effektiv administrasjon i Sool og Sanaag.[3]  Til tross for en viss økonomisk støtte til blant annet lærerlønninger og politi i de to regionene, føler mange harti-klanmedlemmer at de er marginaliserte på grunn av issaq-klanens politiske og økonomiske dominans. Den omfattende handelsvirksomheten i havnebyen Bosasso i Puntland (Nordøst-Somalia) har også bidratt til at mange ser østover for arbeid og økonomiske muligheter (Bradbury 2008).

I september 2005 var det valg til nasjonalforsamlingen i Somaliland.[4] Dhulbahante-klanen hadde seks representanter i de tre politiske partiene som deltok i valget[5], og fikk seks av 82 seter i nasjonalforsamlingen. Men størstedelen av de stemmeberettigede i Sool og øst-Sanaag tok ikke del i valget fordi valgkommisjonen besluttet å utsette valgene i flere distrikter på grunn av trusler fra myndighetene i Puntland og deres støttespillere (NORDEM 2006). Dhulbahante- og warsangeli-klanene mistet fire seter i nasjonalforsamlingen og valgresultatet befestet issaq- og gadabursi-klanenes dominerende politiske posisjon. Dette forsterker ifølge Bradbury (2008) harti-klanenes følelse av å være marginaliserte i Somaliland.  I desember 2008 skal befolkningen igjen gå til stemmeurnene i lokalvalg, og i mars 2009 skal presidentvalg avholdes. Forberedelsene av valgene byr på store utfordringer, og situasjonen i Sool-Sanaag er ifølge internasjonale kilder bekymringsfull - med fare for fortsatt konflikt.[6]

Hvem anses som borgere av Somaliland?

Den somalilandske grunnloven[7] og statsborgerloven[8] slår fast at enhver som er etterkommer (på farssiden) av en person som bodde i Somaliland før unionen med Somalia i 1960, er borger av Somaliland. Dette innebærer at personer som tilhører issaq-klanen, darood-klanene warsangeli og dhulbahante og dir-klanene issa og gadabursi, anses som borgere av Somaliland.

Deportasjon av dhulbahante til Sør-Somalia?

Se foregående avsnitt.

Sikkerhetsmessige forhold  

Sikkerhetssituasjonen i Somaliland har vært stabil i flere år, men konflikten med Puntland over Sool-regionen og den østlige delen av Sanaag-regionen er en politisk og sikkerhetsmessig utfordring. Både Somaliland og Puntland gjør krav på de to områdene som somalilandske myndigheter definerer som deler av Somaliland. Befolkningen i disse områdene tilhører harti-klanene dhulbahante og warsangeli. Sool-regionen er i likhet med Buhodle-distriktet i Togdheer-regionen og de sørlige sletteområdene i Sanaag, hovedsakelig dhulbahante-territorium. Sanaag er hovedsakelig warsangeli-område, med unntak av de nordlige høylandsområdene som bebos av issaq-klanene haber yonis og haber jelo. 

Det var sammenstøt mellom somalilandske soldater og styrker fra Puntland i grensetraktene mellom de to områdene i 2004 hvor mer enn hundre personer ble drept.

I mai 2006 var det sammenstøt mellom de to dhulbahante-subklanene baharasame og qayaad i Buhodle-området, og 14 personer skal ha blitt drept. 11. september 2006 ble det inngått en fredsavtale. Men konflikten mellom disse klanene bidro til hevnaksjoner og 18 personer ble drept i slike aksjoner i perioden 2003-2006. 

Nye sammenstøt mellom styrker fra Somaliland og Puntland fant sted i april 2007. 1. juli 2007 erklærte lederskapet i den østlige delen av Sanaag-regionen området som en autonom enhet under navnet Maakhir State (Wikipedia). I oktober 2007 brøt det ut nye kamper da styrker fra Somaliland inntok byen Las Anod i Sool-regionen. I juli 2008 tok styrker fra Somaliland kontroll over byen Las Qorey i Maakhir State etter at lokal milits og styrker fra Puntland hadde forlatt byen. 

Humanitære forhold

Innbyggerantallet i Somaliland antas å være mellom to og tre millioner (Bradbury 2008).  Etter uavhengighetserklæringen i 1991 returnerte tusenvis av flyktninger spontant fra Etiopia og Djibouti. UNHCR startet med frivillig repatriering til Somaliland i 1997, og repatrieringsprogrammet ble avsluttet i 2005 (UNHCR 2007a). Problemene for tilbakevendte til Somaliland er hovedsakelig knyttet til humanitære forhold. Men enkelte har støtt på problemer på grunn av manglende tilpasning til den tradisjonelle kulturen etter mange års fravær fra hjemlandet (intervju med internasjonal organisasjon, 2006).

Migrasjonen fra landsbygda til byene er stor, og den urbane befolkningen i Somaliland ble i 2002 anslått å være mellom 748 000 og 1,2 millioner. Innbyggerantallet i hovedstaden Hargeisa økte ifølge myndighetene fra noen få tusen i 1991 til mer enn 300 000 i 2004 (Bradbury 2008). Den raske befolkningsveksten har ført til at presset på infrastruktur og miljø er stort. Eiendomsprisene har skutt i været og et jordstykke på 18 x 24 meter i en sentral del av Hargeisa som i 1992 kostet 300 USD, kostet i 2003 9 000 USD (Bradbury 2008). Verdien på eiendommer i andre deler av byen ble tidoblet i samme periode. 

Når det gjelder levekår i Somaliland er det vanskelig å finne spesifikke data fordi oversiktene som utarbeides av internasjonale organisasjoner refererer til Somalia under ett. De få dataene som finnes, indikerer imidlertid at Somaliland scorer høyere på enkelte levekårsindikatorer enn andre deler av Somalia.  Ifølge UNDPs liste over levekår (2001) var spedbarnsdødeligheten i Somalia 224 per 1 000 levendefødte. I Somaliland var tallet 113. Gjennomsnittlig inntektsnivå i de fleste regionene i Somaliland var også høyere enn i andre deler av Somalia, med unntak av Mogadishu. På skolesektoren har utviklingen vært positiv. Antallet grunnskoler ble fordoblet mellom 1995 og 2003, og prosentandelen av barn i grunnskolealder som gikk på skole i 2000 ble anslått til 88 %.   Fattigdomsundersøkelser som er gjennomført i Hargeisa indikerer imidlertid at den økonomiske veksten i Somaliland ikke tilkommer den fattige delen av befolkningen. Det er dessuten forskjeller i velstandsutvikling i ulike deler av befolkningen­ - mellom sosiale grupper, kjønn, mellom øst og vest og mellom den urbane og rurale befolkningen.  Ulikhetene mellom øst og vest er særlig påfallende i skolesektoren, men gjenspeiles også i lokaliseringen av somaliske frivillige organisasjoner. Ifølge Bradbury (2008) mangler myndighetene og de internasjonale hjelpeorganisasjonene en overordnet policy for å oppnå en mer rettferdig fordeling av tilbud og tjenester. Den manglende desentraliseringen minner ifølge Bradbury om situasjonen i Somalia før 1991, da Mogadishu høstet fordelene mens periferien i svært liten grad ble tilgodesett. 

Den økonomiske støtten myndighetene gir til sosiale tjenester er hovedsakelig i form av lønninger. Det er lokalsamfunnene, internasjonale hjelpeorganisasjoner, islamske veledighetsorganisasjoner, diaspora-grupper og foretningsfolk som sørger for at skole- og helsevesenet kan fungere. Og pasientene må betale egenandel for å dekke noe av behandlingskostnadene. 

Pengeoverføringene fra den somaliske diasporaen spiller en viktig rolle i Somalias (og den somalilandske) økonomien.  Diasporaen er stor - muligens befinner én million somaliere seg utenfor landets grenser, og det hevdes at muligens så mye som én milliard dollar årlig overføres til Somalia. Overføringene er imidlertid ikke jevnt fordelt i alle deler av Somalia og Somaliland. Mens warsangeli-klanen ifølge UNDP (2001, i Bradbury 2008) er mindre aktiv i sin støtte enn andre klaner, er pengeoverføringene fra dhulbahante-diasporaen langt mer omfattende. Årsaken kan være at warsangeli er færre og mer integrerte i sine oppholdsland, og dermed mindre knyttet til hjemlandet. Økende pengeoverføringer fra dhulbahante-klanmedlemmer til Sool og Sanaag-regionene derimot har stimulert ulike gjenoppbyggingsprosjekter i for eksempel byen Las Anod. Denne strategien kan ifølge Bradbury skyldes følelsen av marginalisering i Somaliland, og overføringene har gjort det mulig for dhulbahante å etablere en viss økonomisk og politisk uavhengighet av myndighetene både i Hargeisa og i Puntland.

Matvaresikkerheten i Somaliland har vært bedre enn i Sør-Somalia det siste tiåret, men underernæring er et kronisk problem i enkelte områder og utvikler seg hurtig til et mer omfattende problem i tørkeperioder. FSAU-Somalia rapporterte i september 2008 at en akutt matvarekrise er i ferd med å utvikle seg for pastoralistene i Nord-Somalia på grunn av lite nedbør, dårlige beite- og drikkevannmuligheter for dyrene og stigende vann- og matvarepriser. For å mestre situasjonen selges dyr, gjeterne migrerer til områder hvor det er bedre vann- og beitemuligheter, og familier splittes.  Anslagsvis 135 000 mennesker i Somaliland er rammet av denne krisen (FSAU 2008b). Av de ca.150 000 innbyggerne i Sool-regionen er ca. 45 000 rammet av matvarekrisen, og i Sanaag er ca 50 000 av 270 000 rammet. Sammenlignet med Sør-Somalia er totaltallene for Somaliland lave ­- man regner med at mer enn én million mennesker har behov for matvarebistand i Shebelle-regionene og Mogadishu, og i Galgadud og Mudug anslås tallet til å være over 300 000 (FSAU 2008b).

Kilder

Skriftlige kilder

Bradbury, M. 2008. Becoming Somaliland. African Issues. London: Indiana University Press.  

Clarke, W.S. Recent History (Somalia), i Europa World online. London: Routledge. Betalingstjeneste. Tilgjengelig fra http://www.europaworld.com/entry/so.hi [Nedlastet 24. september 2008]

NORDEM, 2005. Somaliland: Elections for the Lower House of Parliament. Oslo: NORDEM, 03/06. Tilgjengelig fra http://www.humanrights.uio.no/forskning/publ/nr/2006/0306.pdf [Nedlastet 23.september 2008].

Food Security Analysis Unit - Somalia (FSAU), 2008a. Food Security and Nutrition. Special Brief - Focus on Early warning on deepening Crisis. Nairobi: FSAU, 23. juli. Tilgjengelig fra http://www.fsausomalia.org/fileadmin/uploads/1333_01.pdf [Nedlastet 23. september 2008].  

Food Security Analysis Unit - Somalia (FSAU), 2008b. Food Security and Nutrition. Quarterly Brief August. Nairobi: FSAU, 12. september. Tilgjengelig fra http://www.fsausomali.org/fileadmin/uploads/1355.zip [Nedlastet 24. september 2008].  

Power and Interest News Report (PINR), 2006. Somaliland and the Issue of International Recognition. Chicago/Roma: PINR, 23. januar. Tilgjengelig fra http://www.pinr.com/report.php?ac=view_report&report_id=425&language_id=1 [Nedlastet 23. september 2008]  

UNHCR, 2007a. UNHCR starts relocation in Ethiopia of 4 000 Somali refugees. Geneve: UNHCR 17. juli. Tilgjengelig fra http://www.unhcr.org/news/NEWS/469ce3b96.html [Nedlastet 25.september 2008]  

UNHCR, 2007b. Djibouti: Final phase of repatriation to Somaliland starts. Geneve: UNHCR, 20.november. Tilgjengelig fra http://www.unhcr.org/news/NEWS/4742c7676.html [Nedlastet 25.september 2008]  

Wikipedia. 25. september 2008. Maakhir. Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Maakhir [Nedlastet 25,september 2008].  

Muntlig kilde

Internasjonal organisasjon. Intervju foretatt av Landinfo i Nairobi, september 2005.

Fotnoter

[1] Somaliland har imidlertid oppnådd stor grad av de facto anerkjennelse i det internasjonale samfunnet.  Etiopia og Djibouti har gode handelsforbindelser med Somaliland, og det er også bilaterale kontakter, om enn på lavt nivå, med IGAD og AU. EU og flere FN-organisasjoner har også kontorer i området. Både Danmark og Storbritannia har for øvrig bilaterale avtaler med Somaliland om tilbaketakelse av avslåtte asylsøkere (Bradbury 2008).
[2] Harti-klanene eller harti-føderasjonen er en subseksjon av darood-klanfamilien og består av klanene majerteen, dhulbahante og warsangeli.
[3] Innbyggerne i Sanaag og størstedelen av befolkningen i Sool-regionen, med unntak av Aynabo-distriktet, deltok verken i folkeavstemningen om Somalilands grunnlov i mai 2001, eller i distriktsvalgene i 2002. 
[4] Distriktsvalg ble gjennomført i 2002 og presidentvalg i 2003. Stemmerettsalderen er 16 år.
[5] De tre partiene er: Kulmiye (Unity Party), UDUB (United Democratic People’s Party) og UCID (Justice and Welfare Party)
[6] Den norske ambassaden i Addis Abeba, januar 2008.
[7]Artikkel 4.1.1.Se http://www.somalilandlaw.com/Somaliland_Constitution/body_somaliland_constitution.htm  
[8] http://www.somalilandlaw.com/Citizenship_Law/body_citizenship_law.htm  

Skrevet 03.01.08

Hvem er opprørerne?

Opprørerne i Sør-Somalia synes ifølge ulike observatører (HRW 2007, se også Landinfo 2007) å bestå av tre ulike grupper. Den første omfatter medlemmer av al-Shabaab som var den militante elitegruppen og ungdomsgrenen innen ICU under ledelse av Sheikh Hassan Turki og Adan Hashi Ayro. Man antar at denne grupperingen består av 500 - 700 medlemmer hovedsakelig fra hawiye og ogaden-klanene. Den andre gruppen består av hawiye-klansmedlemmer med bakgrunn fra ulike militsgrupper. Denne gruppen antas å være den største. Den tredje grupperingen antas å bestå av nasjonalister og andre misnøyde militsmedlemmer. Man kjenner av naturlige årsaker svært lite til organiseringen og ledelsen av disse gruppene, men selv om hawiye-klansmedlemmer synes å utgjøre den største gruppen, mener enkelte analytikere (HRW 2007) at al-Shabaab-medlemmer utgjør kjernen i opprøret.

Hva skjer med mistenkte opprørere?

Ifølge internasjonale kilder i Nairobi (kommunikasjon desember 2007) vet man svært lite konkret om hva som skjer med dem som er fengslet eller tas i forvaring av de somaliske overgangsmyndighetene, TFG. Ingen nasjonale eller internasjonale organisasjoner har tilgang til forvaringsstedene. Man har derfor ingen oversikt over antallet som sitter i forvaring. 

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (2007) og ulike nyhetskilder har somaliske myndigheter med bistand fra etiopiske styrker gjennomført massearrestasjoner av personer mistenkt for tilknytning til opprørerne ved flere anledninger siden januar 2007.[1] Ifølge disse kildene tilhører majoriteten av de arresterte hawiye-klanen. Arrestasjonene var spesielt omfattende i juni og juli 2007 da regjeringsstyrker og etiopiske soldater gjennomførte omfattende hus til hus- aksjoner i flere av de nordlige bydelene i Mogadishu der opprørsaktivitetene har vært mest omfattende. Majoriteten av innbyggerne i disse bydelene tilhører hawiyeklanene haber gedir, abgal, duduble og murusade. Mange av dem som har blitt arrestert skal ifølge HRW (2007: 77) ha blitt mishandlet under fengslingen. 5. juli 2007 skal myndighetene ifølge HRW (2007:75) også ha henrettet to menn mistenkt for drap på to regjeringssoldater. Dommene skal ha blitt avsagt av et militærtribunal 3. juli 2007.

UNHCR (28. desember 2007) har også rapportert om arrestasjoner, senest i desember 2007 i Dharkeynley-området i bydelen Medina der åtte lærere skal ha blitt arrestert etter drapet på en soldat.  

Myndighetene har ved flere anledninger også arrestert ledere og eldrerepresentanter for hawiye-klanen (Xinhuanet, 17. desember 2007). Myndighetene aksjonerte dessuten mot flere radiostasjoner, deriblant Shabelle Radio i Mogadishu høsten 2007 (Shabelle.net 12.november 2007). Denne stasjonen er eiet av hawiyeklansmedlemmer. En rekke journalister er også drept i løpet av 2007, men det er ikke kjent hvem som står bak drapene.

Hvor fengsles mistenkte opprørere?

Ifølge internasjonale kilder (Landinfo 2007) holdes et ukjent antall fanger i forvaring i en leir utenfor Baidoa. I tillegg brukes også forvaringssteder og fengsler i Mogadishu (HRW 2007, internasjonal kilde i Nairobi 2007). Det ryktes ifølge internasjonale kilder i Nairobi også at etiopierne har tatt en del yngre menn som ikke er særlig ideologisk forankret og som heller ikke har viktige posisjoner i motstandsbevegelsen, til Etiopia for omskolering og militær opplæring. Men dette er ifølge samme kilder rykter som synes å være uttrykk både for mangel på konkret og systematisert informasjon og for at etiopierne er de som styrer på dette området.

Ifølge HRW (2007:76) holdes fangene i Mogadishu i flere forvaringsteder: Baarista Hisbiga, hovedkvarteret til regjeringspartiet under tidligere president Siad Barre, Saldhigga Bari politistasjon, Hawlwadag politistasjon, et fengsel ved K4 og celler i Villa Somalia, det tidligere presidentpalasset. En del av fangene som opprinnelig satt i disse forvaringssentrene skal ha blitt flyttet til sentralfengselet, Galshire som ligger nær havnen.

Hvor lange er fengslingsoppholdene?

Unntakslovene som ble iverksatt 13. januar 2007 varte frem til juli 2007. Denne lovgivningen anga ikke hvor lenge fanger kunne tilbakeholdes uten siktelse. Mange ble arrestert i mars 2007 uten tiltale eller dom. Løslatelse skjedde imidlertid ofte ved hjelp av bestikkelser (50 - 100 $) til fangevokterne (HRW 2007:75), og mange fanger ble løslatt etter et amnesti 26. juni 2007 (ibid:78). Det var imidlertid også omfattende arrestasjoner i juni og juli samme år, men det foreligger ikke ytterligere informasjon om disse fangene og eventuelle senere løslatelser.  

Kilder

Epost-kommunikasjon, 11.desember 2007. Internasjonal kilde i Nairobi.

HRW, 2007. Shell-shocked. Civilians under siege in Mogadishu. New York: Human Rights Watch, august. Tilgjengelig fra
http://hrw.org/english/docs/2007/08/06/somali16599.htm [lastet ned 17. desember 2007]

XINHUA, 2007. Somali gov´t arrests spokesman for Hawiye clan. Xinhua, 17.desember. Tilgjengelig fra
http://news.xinhuanet.com/english/2007-12/17/content_7267092.htm [lastet ned 17. desember 2007] 

BBC, 2007. Somali mosque raided after blast. BBC, 10. juli. Tilgjengelig fra
http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/6287996.stm [lastet ned 3. januar 2008].

LANDINFO, 2007. Sikkerhets- og menneskerettighetsforhold i Sør-Somalia.  Tilgjengelig fra asset/644/1/644_1.pdf [lastet ned 2. januar 2008].

UNHCR, 2007. IASC Somalia Protection Cluster Update. Population Movement Tracking and Protection Monitoring Network. 28. desember.

Shabelle.net 2007. Somali government shuts down Radio Shabelle. Shabelle.net 12.november. Tilgjengelig fra http://www.shabelle.net/news/ne3973.htm [lastet ned 17.desember 2007].

Shabelle.net 2007. Somali government police arrests some people around Adan Ade international airport. Shabelle.net 21.november. Tilgjengelig fra http://www.shabelle.net/news/ne3983.htm [lastet ned 17.desember 2007]

Fotnote

[1] Rapporten fra HRW er utarbeidet på bakgrunn av en seks ukers reise til Kenya og Somalia våren 2007 og en serie telefonintervjuer i juni og juli samme år. Informasjon er innhentet via personlige intervjuer (og telefonintervjuer) med sivile ofre, lokale og internasjonale organisasjoner, ambassadepersonell og andre ressurspersoner i begge land.

Skrevet 04.12.07

Den anerkjente engelske antropologen og Somalia-kjenneren Virginia Luling har i boken "Somalia Sultanate. The Geledi City- State over 150 years" (2002), omfattende henvisninger til gelediklanen gobroon[1]. Ifølge Luling (2007) er ikke masare (musare) en subklan av geledi-gobroon. En velorientert somalisk kilde (2007) bekrefter at masare ikke er en subklan av digilklanen geledi, men en subklan av hawiyeklanen degodiya.

Den somaliske kilden opplyser at masare-klanmedlemmer blant annet lever i Afgooye-området i Nedre Shebelle som er geledi-klanens tradisjonelle hjemområde. Masare-klansmedlemmer lever også i rahanweynområdene[2], og i disse områdene anses de ifølge informasjon innhentet av ambassaden i Nairobi (2001), som en del av rahanweyn-klanen. Det er derfor ikke utenkelig at masare-klansmedlemmer kan hevde at de tilhører majoritetsklanen i sitt oppholdsområde, men de anses ikke som en geledi-klan.

Kilder

Somalisk kilde. 15. oktober 2007. E-postkommunikasjon.

V. Luling. 11. oktober 2007. E-post kommunikasjon.

Ambassaden i Nairobi. 31. mai 2001. E-post kommunikasjon.

LULING,V., 2002. Somalia Sultanate. The Geledi City- State over 150 years. London: HAAN. 

Fotnoter

[1] Se blant annet klanoversikt mv s. 27, 100-101.
[2] Rahanweyn-klanen lever hovedsakelig i Bay og Bakool. Men det er også rahanweyn i Gedo-regionen, og det er også rahanweyn internflyktninger i ulike deler av landet.

Skrevet 04.12.07

Spørsmålet er forelagt ulike kilder i Nairobi. Samtlige mener at det er helt usannsynlig at man i dag risikerer å bli ilagt straff som i sin tid ble utmålt av en sharia-domstol, men som ikke ble eksekvert.

Domstolene ble oppløst da den islamske rettsunionens militser ble drevet ut av Mogadishu i desember 2006.[1] Det finnes heller ikke noe apparat i dag som kan føre deres virksomhet videre, og langt mindre iverksette dommer som i sin tid ble avsagt men ikke fullbyrdet.

De samme kildene mener det også er usannsynlig at en sharia-domstol har avsagt en dom in absentia. Men om så var, er det etter alt å dømme ingen rettsinstans i Somalia som i dag kan forfølge en slik sak.

Kilder

Ambassaden i Nairobi. 30.november 2007. E-post kommunikasjon.

Fotnote

[1] Mange av lederne flyktet ut av Somalia og UIC ble oppløst. En del av militsmedlemmene kom relativt hurtig tilbake til Mogadishu hvor de siden midten av februar 2007 i samarbeid med andre regjeringsmotstandere, har angrepet blant annet somaliske regjeringssoldater, myndighetspersoner og de etiopiske soldatene som er viktige støttespillere for overgangsmyndighetene. 

Skrevet 06.11.07

Arabisk som førstespråk

- Arabisk synes ikke å ha vært brukt som førstespråk blant rer hamar/ashraf i Mogadishu verken på 1970/80-tallet, eller i dag.

- Arabisk som førstespråk kan ha et visst omfang blant personer av jemenittisk opprinnelse[1] bosatt i Mogadishu og enkelte andre byer. 

Ifølge en velorientert somalisk kilde som har vært bosatt i Mogadishu (epost-kommunikasjon oktober 2007) har ikke arabisk vært spesielt utbredt i reer hamar/ashraf miljøer i Mogadishu. I disse miljøene var somalisk førstespråk, men ashraf-befolkningen i bydelen Shangani har tradisjonelt vært kjent for å ha en særegen somalisk dialekt (se Landinfo temanotat: Somaliske dialekter, 2007: 13).

En del hadde arabisk som andrespråk, men det var ikke mer vanlig blant dem enn blant andre somaliere.  Myndighetene oppfordret på 1970- og 1980-tallet befolkningen til å lære seg arabisk for å styrke forbindelsene med den arabiske verden. Blant annet kom flere egyptiske lærere til Somalia. Flere lærte seg også arabisk i forbindelse med studier og forretningsvirksomhet i arabiske land og som gjestearbeidere i golfstatene.

En rer hamar-kilde (personlig kommunikasjon oktober 2007) bekrefter at arabisk ikke har vært førstespråk for noen rer hamar-gruppe, men påpeker i likhet med Luling (personlig kommunikasjon oktober 2007) at personer av jemenittisk opprinnelse nok kan benytte arabisk som førstespråk hjemme og i sitt lokalmiljø. Men denne befolkningsgruppen er i likhet med andre minoriteter i Somalia tospråklig, dvs. de behersker også somalisk.

En annen velorientert somalisk kilde fra Mogadishu (personlig kommunikasjon oktober 2007), hevder at rer hamar-befolkningen generelt har behersket arabisk bedre enn den øvrige befolkningen, men påpeker at førstespråk for disse minoritetsgruppene er somalisk.

Arabisk som andrespråk

- Arabisk har en viss utbredelse som andrespråk for både rer hamar/ashraf og den øvrige somaliske befolkningen. 

Etter uavhengigheten i 1960 besluttet Utdanningsdepartementet blant annet at engelsk gradvis skulle erstatte italiensk som undervisningsspråk i somaliske skoler,[2] og i 1965 besluttet departementet at arabisk skulle brukes på grunnskolenivå, og engelsk skulle brukes på mellom- og videregående nivå.

Det somaliske skriftspråket med bruk av det latinske alfabetet ble innført i 1972, og daværende president Siad Barre gjennomførte alfabetiseringskampanjer over hele landet i 1973 og 1974.[3] Lærere og studenter ble sendt ut på landsbygda for alfabetisere hele befolkningen. Som et resultat av dette lærte over 60 % av befolkningen å lese og skrive i de påfølgende årene. 

I 1975 ble skolegang for alle barn mellom seks og fjorten år obligatorisk, og etter de store alfabetiseringskampanjene ble somalisk brukt som undervisningsspråk. Til tross for dette var italiensk så sent som i 1983 undervisningsspråk ved ni av de tolv fakultetene på Universitetet i Mogadishu (Cassanelli & Abdikadir 2007: 103).

I koranskolene (duqsi) er arabisk det første språket somaliske barn lærer å lese og skrive på. 95 % av alle somaliske barn har vært i koranskole før de begynner sin formelle skolegang, og det hevdes at 75 % av alle barn kan lese og skrive arabisk når de begynner på grunnskolen (Cassanelli & Abdikadir 2007: 109). Lese- og skriveferdighetene på arabisk som er ervervet via koranskolene, er imidlertid ikke ensbetydende med at man behersker arabisk som talespråk, eller foretrekker å bruke det som talespråk.

Undervisningsapparatet i Somalia kollapset under borgerkrigen på 1990-tallet, men allerede på 1980-tallet hadde skolesystemet begynt å forfalle på grunn av elendig økonomi og lærerflukt. 

Etter borgerkrigen (1991-92) har det ikke vært noe offentlig utdanningssystem, og dette har medført at antallet analfabeter har økt. 

Mange av de unge som er født og oppvokst under borgerkrigen har hatt minimal skolegang.  Dette har nok også hatt konsekvenser for manges ferdigheter i arabisk, såfremt de ikke har gått på privatskoler som ble etablert i noen områder av Somalia, særlig i Mogadishu. Skolene er støttet av ulike lokale og internasjonale organisasjoner eller av privatpersoner. Det finnes ikke et felles pensum, og skolene bruker for eksempel arabisk/muslimsk, italiensk eller engelsk system avhengig av hvem som støtter skolen. Undervisningsspråket i skolene varierer også, og på grunnskolenivå brukes i dag somalisk, arabisk eller engelsk.

I de fleste videregående skolene er arabisk eller somalisk undervisningsspråk. Det er først og fremst tilgangen på lærebøker, utdannede lærere, muligheter for videregående opplæring og tilgang til internasjonale universiteter som avgjør hvilket språk som blir brukt som undervisningsspråk. Disse faktorene er også avgjørende for mange foreldre som foretrekker å sende barna sine til de arabisk-språklige skolene i Mogadishu.[4]  Stadig flere videregående skoler bruker også mer enn ett undervisningsspråk (Cassanelli & Abdikader 2007: 108). 

Kilder

Ambassaden i Nairobi. 3. oktober 2007. Epost-kommunikasjon med utlendingsattachè Dag Petterson.

Cassanelli, L. & Abdikadir, F.S., 2007. Somalia: Education in Transition. Bildhaan, An International Journal of Somali Studies, Vol. 7, 2007, s. 91-125.

Luling, V. 2002. Somali Sultanate. The Geledi City-State over 150 years. UK: HAN.

Luling, V. 31. oktober 2007. Epost-kommunikasjon.

Somalisk kilde (A). Personlig kommunikasjon oktober 2007.

Somalisk kilde (B). Personlig kommunikasjon oktober 2007. 

Fotnoter

[1] Denne befolkningen anses ikke å være en del av rer hamar-befolkningen, og det var deres foreldre, besteforeldre eller tippoldeforeldre som kom til Somalia (personlig kommunikasjon, V. Luling oktober 2007). De har tette bånd til rer hamar-befolkningen og har bodd side om side med rer hamar i bydelene Shibis og Shangani i Mogadishu. Ekteskap mellom personer av jemenittisk opprinnelse og somaliere (ikke nødvendigvis rer hamar) har vært vanlig.  Tidlig på 1990-tallet utgjorde personer med jemenittisk bakgrunn ca 60 % av innbyggerne i Shibis, og ca 10 % i Shangani (Udatert FN-oversikt).  I byen Afgooye i Nedre Shebelle utgjorde de på midten av 1900-tallet ca 10 % av den lokale befolkningen (Luling 2002: 111-112).

[2] I den tidligere kolonien Britisk Somaliland (tilsvarende dagens Somaliland) var undervisningsspråket arabisk det første skoleåret. Engelsk ble brukt fra 2.klassetrinn. I det tidligere italienske Sør-Somalia var undervisningsspråket italiensk fra 2. klassetrinn.

[3] Alfabetiseringskampanjen i 1973 foregikk i byområdene, og ca 400 000 mennesker oppnådde da grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Kampanjen i 1974 var rettet mot befolkningen på landsbygda. Alle statlige undervisningsinstitusjoner var stengt ett skoleår for å gi lærere og elever mulighet til å delta i denne kampanjen. Målsetningen med denne omfattende kampanjen var å viske ut kunnskapsgapet mellom by og land.

[4] Ifølge en undersøkelse foretatt i Mogadishu i 2003, foretrakk 54 % av de spurte skoler hvor arabisk ble brukt som undervisningsspråk.  38 % foretrakk skoler hvor engelsk ble brukt som undervisningsspråk (Cassanelli & Abdikader 2007: 108).

Skrevet 15. juli 2007

Saker vedrørende familierettslige forhold i Somaliland håndteres i hovedsak av religiøse domstoler som er underlagt Ministry of Religious Affairs. Den primære rettskilden som anvendes er sharia-familielovgivning. Kompetansen til å fatte rettslige avgjørelser i henhold til denne lovgivningen er tillagt seks regionale religiøse domstoler (Regional Khadis Court). Avgjørelser fattet ved disse domstolene kan ankes inn for Ministry of Religious Affairs i Hargeisa. 

De seks regionale domstolene er lokalisert i byene Borama (i Awdal-regionen), Hargeisa (i Waqoyi Galbeed) Berbera (i Sahil), Burao (i Togdheer), Erigavo (i Sanaag) og Las Anod (i Sool).

Vigsler (og skilsmisser) foretas ved disse domstolene som også utsteder vigselsattester. Det er imidlertid primært personer som bor i de aktuelle byene som vil inngå ekteskap ved disse domstolene. Personer som bor på landsbygda og i mindre byer, vil som regel gifte seg (og eventuelt skille seg) der de bor.

I disse tilfellene foretas vigselen av en person som utleder sin kompetanse som vigselsmann på bakgrunn av god kjennskap til Koranen, og lokal anerkjennelse. En slik person vil ofte ha rett til å bære tittelen sheikh eller aw. 

De regionale religiøse domstolene skal ha oversikt over hvilke personer i de respektive regionene som har vigselskompetanse, og skal således i ettertid kunne bekrefte at vigselen er foretatt av en anerkjent vigselsmann. 

I tillegg til å fatte avgjørelser i familierettslige tvister, samt foreta eller bekrefte vigsler, fungerer de regionale religiøse domstolene også som "Commissioner for oaths". Dette innebærer at en kan få skriftlige erklæringer avlagt under ed, legalisert av domstolen. 

Fødsels- og dødsattester utstedes sjelden. Fødselsattester vil i utgangspunktet bare utstedes dersom barnet fødes på sykehus, og de aller fleste barn fødes i hjemmet. Også dødsattester utstedes i utgangspunktet bare dersom dødsfallet inntreffer på sykehus.  Det er imidlertid mulig både ved hjemmefødsler og ved dødsfall å avlegge en beediget erklæring (affadavit) på forholdet. Både attester og erklæringer (affadavit) kan og bør bekreftes/legaliseres av Ministry of Religous Affairs i Hargeisa.  Departementet skal ha oversikt over de regionale domstolenes jurisdiksjon, og over hvilke personer ved domstolene som har fullmakt til å signere dokumentene.

Dokumenter utstedt i Somaliland anses imidlertid å ha lav notoritet. Mangelfulle registreringsrutiner, bruk av erklæringer som bekreftelse og korrupsjon, innebærer at så vel attester basert på uriktige opplysninger som ekte dommer kan skaffes.

Kilder

Den norske ambassaden i Nairobi. 08.05.99. Intervju med somalisk kilde.
Den norske ambassaden i Nairobi. 12.07.07. Korrespondanse med somalisk kilde.

7.mai 2007

Landinfo har ikke spesialkompetanse på dokumenter og det foreligger heller ikke muligheter til å verifisere somaliske dokumenter, fordi det ikke finnes registre eller offentlige arkiv over tidligere registreringer/utskrifter av attester mv i dagens Sør-Somalia.

Den føderale somaliske overgangsregjeringen har ennå ikke etablert statlige etater og registre som kan utstede og registre offisielle dokumenter. 

Basert på den kjennskapen Landinfo har om somaliske forhold kan det imidlertid etter en konkret vurdering være grunnlag for å vektlegge dokumentasjon utstedt før 1991, når denne framlegges i original versjon. Etter Landinfos vurdering bør man se hen til utstedelsesår, type dokument, framlegges flere dokument samtidig og samsvarer opplysningene i de ulike dokumentene, er det videre samsvar mellom dokumentene (som framlegges i ettertid) og opplysninger i tidligere asylintervju med mer.

18.april 2007

1)Advokat Mohamed Rajis Mohamed, var grunnlegger og leder av Somali National Union (SNU) som ble etablert på 1960-tallet[1]. Partiet var et talerør for de såkalte Benadir-befolkningsgruppene. Han døde av naturlige årsaker i 2003[2].
 
2)Aw Osman er gravlagt i byen Merca i Nedre Shebelle, og det er bakgrunnen for at Merca også omtales som Marca Adey, minin Aw Osman (hvite Merca, Aw Osmans hus)[3].

Fotnoter

[1] http://www.unhcr.org/home/RSDCOI/3ae6ab756c.html
[2] E-post kommunikasjon med internasjonal kilde i Nairobi, februar 2005.
[3] Kommunikasjon med somalisk kilde i Nairobi, april 2007.

9. februar 2007/17.april 2007 (oppdatert)

Det foreligger svært få kilder som tar opp homofili og eventuelle reaksjoner mot homofile i Somalia.

Det sørafrikanske nettstedet Behind the Mask[1] har informasjon om homofiles situasjon i hele Afrika. Men informasjonen om Somalia er svært begrenset og baserer seg i hovedsak på enkelte nyhetsartikler. 

I henhold til den somaliske straffelovens artikkel 409 er seksuelle handlinger mellom menn straffbart, og kan medføre fengselsstraff fra to måneder til tre år. Det er uklart om loven også omfatter homoseksuelle handlinger mellom kvinner. Det ordinære rettvesenet i Sør-og Sentral-Somalia har imidlertid ikke fungert etter borgerkrigen i 1991-92 og rettsutøvelse har i hovedsak blitt ivaretatt etter tradisjonell rett eller av sharia-domstoler.

Ifølge somaliske og internasjonale media skal to kvinner ha blitt arrestert og tiltalt for "unaturlig oppførsel" i Bosasso i Puntland i 2001[2], og paret skal ifølge nyhetsmeldinger ha blitt dømt til døden av en sharia-domstol. Redaktøren av avisen War Ogaal som først omtalte historien, ble arrestert og var fengslet i en måned for å ha publisert falsk informasjon[3]. Den omtalte hendelsen har aldri blitt bekreftet av uavhengige kilder, og Amnesty International skal ha gitt uttrykk for at historien kan være fabrikkert[4].

I temanotat om homoseksualitet i Kamerun[5] s. 1-2, forklares det at:

"Homoseksualitet er et svært tabubelagt tema i hele Afrika sør for Sahara (med unntak for Sør-Afrika) også i Kamerun. Ofte blir det hevdet i afrikanske land at homoseksualitet er «uafrikansk», og et resultat av uheldig påvirkning under koloniperioden og/eller negative strømninger utenfra på grunn av globalisering. Afrikanske kirkeledere, særlig anglikanske, har gjort motstand mot homoseksualitet til en symbolsak for å markere uavhengighet fra anglikanske kirkesamfunn i Storbritannia, USA og Canada. Dette har gjort homoseksualitet til et tema som blir gjenstand for en del negativ oppmerksomhet i mediene i en del afrikanske land, med skandaleoppslag om homofiles rettigheter i Europa, USA osv, og eksponering av personer som tilhører homoseksuelt orienterte subkulturer i afrikanske land - ofte med understrekning av disses kobling til europeiske eller amerikanske homofile turister og lignende.

I Afrika - som i store deler ellers av verden utenom vestlige land - forstås homoseksualitet ofte heller som handlingsmønster enn som et identitetsspørsmål. Befolkningen ser i stor grad homoseksualitet som et spørsmål om (syndig) handling, og vil generelt se homoseksualitet som et identitetsspørsmål bare for personer som synlig utfordrer kjønnsrollemønstre i klesdrakt og væremåte. Andelen personer som opplever tiltrekning mot folk av samme kjønn, og som samtidig identifiserer seg som homofile, er betraktelig lavere enn i vår del av verden - ikke minst fordi deres egen forståelse av homoseksualitet og hvordan seksualitet arter seg er sterkt preget av generelle holdninger og forståelsesmodeller i samfunnet de lever i. Det finnes spede tilløp til organisering blant homofilt identifiserte i enkelte afrikanske land, men selv der hvor det finnes organisasjoner, holder de som regel en så lav profil at de er nær usynlige i lokalsamfunnene. (Situasjonen kan minne om den norske homofile aktivister opplevde på 1950-tallet.

Mangelen på organisering gjør at tilgangen på informasjon om homoseksuelle og homofiles situasjon i afrikanske land som oftest er ganske begrenset. Dette er et problem også internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner sliter med, og gjør at de har lite informasjon å videreformidle. Homofile organisasjoner i vestlige land har ofte vilje til å skaffe slik informasjon, men har få ressurser til internasjonalt arbeid, og dessverre ofte for lite kunnskap om samfunnene det er snakk om til å forstå det de har tilgang på av informasjon ut fra en lokal kontekst. Lokale menneskerettighetsorganisasjoner har sjelden god oversikt over denne tematikken - i noen tilfeller er de redde for at et fokus på homoseksualitet kan føre til at arbeidet deres med andre mr-temaer blir tatt mindre alvorlig, i andre tilfeller er de generelt lite oppmerksomme på at dette er problemer i deres eget samfunn (nettopp fordi homofile og homoseksuelle er nesten usynlige), og til slutt er det en del som prinsipielt mener at homofile og homoseksuelles rettigheter ikke har noen plass innen for menneskerettighetsarbeid."

I en artikkel publisert på nettstedet Afrol News[6] forteller en somalisk homofil om sine opplevelser i hjemlandet. Han forklarer at homoseksuelle handlinger mellom gutter ikke er uvanlig i Somalia, men samfunnet forventer at slike aktiviteter opphører når man kommer i gifteklar alder. Han forteller videre at homoseksuelle menn i Somalia enten må skjule sin legning, eller kle seg i kvinneklær og bli oppfattet som kvinne. Selv måtte han og kjæresten forlate hjembyen Mogadishu på grunn av farens sterke reaksjoner og de bosatte seg i byen Shalambood i Nedre Shebelle. Den engelske antropologen Virginia Luling (2002 s. 74) viser til at homoseksualitet hos begge kjønn erkjennes, dog ikke nødvendigvis aksepteres.  Enkelte mannlige homoseksuelle (khaniis) er ifølge Luling anerkjente i sine lokalmiljø, lesbiske derimot identifiseres ikke offentlig, selv om det kan forekomme sladder om kvinner som for eksempel motsetter seg gjengifte. 

Det foreligger ikke ytterligere informasjon om homofiles situasjon eller straffereaksjoner på bakgrunn av homoseksuelle handlinger i Somalia.

Kilder

Afrol News. Soul mates: The price of being gay in Somalia. Tilgjengelig fra http://www.afrol.com/features/10599 [lastet ned 8.februar 2007]

Afrol News 7. April 2001. Somali editor released over lesbians´ death sentence. Tilgjengelig fra http://www.afrol.com/News2001/som006_editor_lesbians.htm [lastet ned 8.februar 2007]

Afrol com.  22. February 2001. Somali lesbians sentenced to death. Tilgjengelig fra http://www.afrol.com/News2001/som002_lesbians_sentenced.htm [lastet ned 8.februar 2007]

Afrol com, 23. February 2001. Diverging information about Somali lesbians´ death sentence. Tilgjengelig fra http://www.afrol.com/News2001/som003_lesbians_sentenced2.htm [lastet ned 8.februar 2007]

Death hangs over Somali queers. May 3, 2004. Tilgjengelig fra http://www.mask.org.za/article.php?cat=somalia&id=502  [lastet ned 8.februar 2007]

Queer Somalis talk to new president.  October 22, 2004. Tilgjengelig fra  
http://www.mask.org.za/article.php?cat=somalia&id=504 [lastet ned 8.februar 2007]

One Somali family. November 7, 2005. Tilgjengelig fra
http://www.mask.org.za/article.php?cat=somalia&id=506 [lastet ned 8.februar 2007]

Skogseth, G. 28.august 2006. Homoseksualitet i Kamerun. Tilgjengelig fra www.landinfo.no [lastet ned 8.februar 2007]

Luling, V. 2002. Somali Sultanate. The Geledi City-State over 150 years. London:
HAAN.

Fotnoter

[1] http://www.mask.org.za
[2] http://www.afrol.com/News2001/som002_lesbians_senteced.htm
[3] http://www.afrol.com/News2001/som006_editor_lesbians.htm
[4] http://www.afrol.com/News2001/som006_editor_lesbians.htm
[5] Landinfo temanotat. 28.august 2006.
[6] http://www.afrol.com/features/10599

8. november 2006/18. april 2007 (oppdatert)

Ifølge I.M. Lewis[1] er klanrekken som følger:darood-kablalla-kumade-ogaden-bah geri. Geri er inndelt i subklanene geri jarso og geri babili. Bah (ba) betyr de agnatiske etterkommerne av brødre med felles mor.  

I.M.Lewis opplyser videre[2] :"The Bah Geri who are supposed to have entered the Harar region at this time (16 årh.min anm.) either in the wake of Ahmed Gran´s army or as part of it, do, however, belong to the Ogaden division and merit a more detailed description. After some time the Geri who were acting as hosts to two groups of immigrant Galla (oromo, min anm.), the Babile to the south-west and the Jarso to the north-east, joined with these and split into two new fractions, the Geri Babili and the Geri Jarso. In each of these amalgamations the Geri are the dominant, but the Geri Jarso are Galla-speaking. The Geri Jarso  inhabit the mountainous zone between Kondudu, Abdulla, Sarerta and Mila (Harar-området i Etiopia, min anm), and are nearly all cultivators. The Geri Babili occupy the region bounded by Aero, El Obo, Galashi, Mogor and the Dailota plain (Harar-området i Etiopia. min anm). They are part nomadic and part agriculturalists.  The total Geri population is estimated at 200 000 tribesmen".

Ifølge en klanoversikt utarbeidet av UNHCR[3], er gari (geri) darood-kablalla- 1)Bah Hawiye 2)Omar Hassan 2.1)Awy, 2.2)Mohamed Dhere, 2.3)Rer Sheikh Aba Yonis 2.3.1) rer Sheikh Hassan. 4. Isak Hassan, 4.1) rer Mohamoud, 4.2) rer Omar.

På bakgrunn av denne informasjonen synes det som at geri-klanen består av segmenter/slektsledd som opprinnelig har sin bakgrunn i oromo-stammen i tillegg til de(n)opprinnelige geri-klanen(e). Verken oversikten fra UNHCR av 1994 eller andre klanoversikter er imidlertid uttømmende.

Geri-klanen er i tillegg til lokaliseringen i Harar-området i Etiopia, også tradisjonelt hjemmehørende i området rundt Kellafo i Ogaden-regionen i Etiopia, som grenser mot Hiran-regionen i Somalia (Lewis 1955, UNHCR 2001). Det er på denne bakgrunnen grunn til å anta at geri-klanen tallmessig sett er liten i Somalia.

Kilder

Lewis, I.M , 1955. Peoples of the Horn of Africa, Somali, Afar and Saho. International African Institute, London.

UNHCR,1994. Tribes of Somalia. Nairobi: UNHCR

UNHCR, 2001. Genealogical table of Somali clans. UNHCR: Nairobi.

Fotnoter

[1] Peoples of the Horn of Africa, Somali, Afar and Saho. International African Institute, London, 1955
[2] Ibid. s 23.
[3]1994. Tribes of Somalia.

19.09.2006/17. april 2007 (oppdatert)

Home Office´ rapport av april 2006, pkt 6.75 refererer til uttalelser fra en tidligere minister under Siad Barre. Denne informasjonen er hentet fra rapporten "Human rights and security in central and southern Somalia" som ble utarbeidet etter den dansk, britisk, norske fact-finding reisen til Nairobi i januar 2004. Disse uttalelsene må ses i sammenheng med den øvrige informasjonen som fremkommer i rapportens avsnitt 4.8 s. 40, Persons affiliated with former Siad Barre regime:

"Abdi Mamow[1] told the delegation that members of the Darod clan Marehan are able to return safely to Mogadishu, and even regain their properties in the city as the Marehan and the Habr Gedir clans have reconciled following the establishment of the TNG in Mogadishu in 2000.

According to an international NGO, members of all major clans in the city are protected by their own clan. However, members of Darod clans such as the Marehan and the Majerteen may experience economic and security problems as they are often living as IDPs in the city even though they had been residing in Mogadishu before the war. Many persons belonging to clans that were believed to be supporters of the former Siad Barre regime have been forced out of their previous homes. These persons are now living as IDPs in Mogadishu and enjoy only a small degree of protection, due to their clan´s weak political position. Nevertheless, they have preferred to stay in Mogadishu as they have better access to basic resources such as water, food and health care than if they moved to other areas of Somalia. (min utheving).

Omar Daad, formerly minister of reconciliation under President Siad Barre from 1986 to 1990, explained that he is a Marehan himself and the nephew of Siad Barre and next to Siad Barre´s son the closest relative. Omar Daad left Mogadishu in 1991 and he has returned there several times since. Omar Daad stated that he works as a mediator in central Somalia and he has been accredited to the peace process in Kenya for the Darod clan.

Omar Daad explained that it is too difficult for Marehan to live in Mogadishu as they are conceived to be wealthy because many of them used to work for the Siad Barre regime.

He stated that all Marehan clan members would be blamed for the suffering caused by the Siad Barre regime and they risk being killed. Omad Daad estimated that approximately 200 persons of the Marehan clan live in Mogadishu today who are able to stay there only because they have intermarried with members of stronger clans. An independent Marehan could not live in Mogadishu safely and run a business.

Omar Daad stated that a Marehan who had worked for the Siad Barre regime could not return to administration (including the police) of Siad Barre would not have any problems returning to Mogadishu today.

According to Abdi Mamow, members of the Darod clan Majerteen will not be able to reside safely in Mogadishu as the Hawiye clans regard them as a challenge to their power in Mogadishu. 

Wolken[2] commented that members of the Darod clans may have difficulties in Mogadishu, but she had no further information on this subject.

A representative of an international organisation did not have specific information about the situation in Mogadishu for persons who have been affiliated with the former Siad Barre regime and who may wish to return there. It was stated however that return would depend on the protection they could receive there. Essentially it would be impossible to go to Mogadishu unless the person concerned could receive the protection of his own clan".

Dhulbahante-klanen var en del av den såkalte MOD-alliansen (marehan, ogaden og dhulbahante)som tildigere president Siad Barre baserte sin støtte på.

Både majerteen og dhulbahante er tallmessig små klaner i Mogadishu, og medlemmer av små klaner eller minoritetsgrupper, har i mindre grad enn medlemmer av de dominerende hawiye-klanene hatt muligheter til å oppnå beskyttelse, eller beskytte seg.  De fleste darood-klansmedlemmene forlot for øvrig Mogadishu i forbindelse med borgerkrigen i 1991/92, fordi mange ble drept eller utsatt for overgrep av blant annet hawiye-bevegelsen USC, United Somali Congress, som inntok byen i januar 1991.

Det foreligger utover dette ingen informasjon om situasjonen for dhulbahante og majerteen i Mogadishu i dag. 

Den generelle sikkerhetssituasjonen for Mogadishus innbyggere i dag, inkludert medlemmer av små klaner og minoritetsgrupper, er sterkt preget av spenningene mellom den somaliske overgangsregjeringen TFG som inntok Mogadishu med hjelp av etiopiske styrker julen 2006, og rester av tilhengere av ICU, den islamske rettsunionens militser. ICU som hadde kontrollert byen siden juni/juli 2006 forlot Mogadishu uten å yte motstand, men det har vært  beskytning og overfall på etiopiske soldater og militærinstallasjoner i Mogadishu nesten daglig siden maktovertagelsen. I mars igangsatte TFG med etiopisk militærstøtte, en aksjon for å eliminere opprørsaktivitene i Nord-Mogadishu. Dette medførte harde kamper og omfattende beskytning som også rammet sivile. Mer enn hundretusen personer antas å ha forlatt byen siden januar 2007 på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen.

Sikkerhetssituasjonen i Somaliland har vært stabil i flere år, men det var sammenstøt mellom somalilandske soldater og styrker fra Puntland i grensetraktene mellom de to områdene i 2004[3] hvor flere hundre, hovedsakelig soldater skal ha blitt drept. Det er ikke rapportert om alvorlige sikkerhetsmessige hendelser mellom de to partene etter dette.  Disse sammenstøtene har sin bakgrunn i begge regionenes krav på Sool-regionen og den østlige delen av Sanaag-regionen. Både Sool og Sanaag er innenfor det området somalilandske myndigheter definerer som Somaliland, men befolkningen i disse områdene tilhører daroodklanene dhulbahante og warsangeli. Sool-regionen er i likhet med Buhodle-distriktet i Togdheer-regionen og de sørlige sletteområdene i Sanaag, hovedsakelig dhulbahante-territorium. Sanaag er hovedsakelig warsangeli-område, med unntak av de nordlige høylandsområdene som bebos av issaqklanene haber yonis og haber jelo.

I mai 2006 var det sammenstøt mellom de to dhulbahante-subklanene  baharasame og qayaad i Buhodle-området, og14 personer skal ha blitt drept. 11. september ble det  inngått en fredsavtale, men konflikten mellom disse klanene har medført hevnaksjoner hvor i alt 18 personer har blitt drept i løpet av de siste tre årene.     

Problemene for tilbakevendte til Somaliland og Puntland er hovedsakelig knyttet til humanitære forhold. Men det er også gitt utrykk for at enkelte tilbakevendte har støtt på problemer på grunn av manglende tilpasning til den tradisjonelle kulturen etter mange års fravær fra hjemlandet. UNHCR startet for øvrig med frivillig repatriering til Somaliland i 1997, og til Puntland i 2000. 

Kilder

Udlændingestyrelsen, 2004. Human Rights and security in central and southern Somalia. Udlændingestyrelsen, København.

United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA), 23 Aug 2006.
http://www.reliefweb.int/rw/RWB.NSF/db900SID/KKEE-6SXPCT?OpenDocument

PINR, Power and Interest News report, 23 January 2006.   Somaliland and the Issue of International Recognition.

Conflict in Somalia: Drivers and Dynamics. Januar  2005.
http://siteresources.worldbank.org/INTSOMALIA/Resources/conflictinsomalia.pdf

NORDEM, 2005. Somaliland: Elections for the lower House of Parliament . NORDEM,  03/06.

Fotnoter

[1] Mamow ble benyttet som delegasjonens tilrettelegger og konsulent. Han er Acting Chairman of the Somali human rights organisation, Organisation for Minority Rights and Development og er selv jareer. 
[2] UNHCRs Representative. 
[3] Somaliland repulses attack from Somalia´s Puntland Awdal News Network / afrol News, 23. September 2004

14. september 2006/17.april 2007 (oppdatert)

Oberst Ahmed Umar (Omar) Jess tilhører darood-klanen ogaden. Han var leder av opprørsbevegelsen SPM, Somali Patriotic Movement som ble dannet på slutten av 1980- tallet. Bevegelsen hadde sitt rekrutteringsgrunnlag blant medlemmer av ogaden-klanen, ikke minst tidligere soldater og offiser fra regjeringshæren.  Etter et opprør i regjeringshæren i Kismayo i 1988 deserterte nærmere 3 000 soldater som senere etablerte bevegelsen. Bevegelsen begynte sine aksjoner i Nedre Juba mot slutten av 1980-tallet[1]. I oktober 1990 sluttet bevegelsen seg til den hawiye-baserte bevegelsen USC, United Somali Congress og den issaq-dominerte SNM, Somali National Movement i kampen mot president Barre.

Organisasjonen ble splittet i januar 1991 da Ahmed Omar Jess og hans fraksjon allierte seg med general Mohamed Farah Aideeds USC, og den andre fraksjonen under ledelse av den tidligere forsvarsministeren Adan Abdullahi Nur "Gabeeyow", sluttet seg til general Mohamed Said Hersi "Morgan", som var leder av SNF, Somali National Front. SNF hadde sin hovedstøtte blant marehan-klanen, men også en del ogaden, harti (majerteen, dhulbahante og warsengeli) og biimal støttet denne bevegelsen.

Ahmed Omar Jess var involvert i kampene om Mogadishu i januar 1991, men som en reaksjon på omfattende overgrep og drap på darood-klanmedlemmer i Mogadishu etter president Barres fall, vendte Jess seg imot sine alliansepartnere innen USC. Jess´ SPM ble nedkjempet av USC i Afgoye og dette førte til at han allierte seg med sine tidligere SNF-motstandere i april 1991 og sto sammen med dem i motangrep på USC-styrker. Disse konfliktene pågikk i områdene mellom elvene Juba og Shebelle og rammet deriblant Bay-regionene hvor byen Baidoa er regionshovedstad.

Kilder

UNOSOM,1994. Somali political factions. Nairobi: UNOSOM, Policy and Planning Group. (Prelimenary draft).

Prunier, G.1995. Civil War, Intervention and Withdrawal: The Somali Crucible (1990-1995). UK, Writenet.
Indian Ocean Newsletter, januar - desember 1990.

Fotnoter

[1] Andre kilder deriblant Prunier, se kildehenvisning, viser til at SPM ble dannet i 1990.

2. oktober 2006/3. mai 2007 (oppdatert)

Det foreligger ingen informasjon om tvangsmessig rekruttering til domstolsmilitser ved årsskiftet 2004/2005 i noen tilgjengelige kilder. Det ble imidlertid rapportert om tvangsrekruttering til ICU, den islamske rettsunionens militser etter organisasjonens maktovertagelse sommeren 2006, og disse opplysningene er bekreftet av ulike internasjonale kilder våren 2007.

En av de første sharia-domstolene som ble etablert i Somalia etter borgerkrigen, ble organisert i det hawiye abgal-dominerte Nord-Mogadishu. Denne domstolen ble dannet i midten av 1994 og fungerte fram til høsten 1996. En rekke andre domstoler ble etterhvert organisert i Hiran, Midtre Shebelle, Mudug, Nugal og Bari-regionene etter 1995. I Sør-Mogadishu ble flere domstoler etablert etter 1996, også disse var hawiye - dominerte, men flertallet hadde forankring blant ulike haber gedir subklaner. Mange av domstolene utenfor Mogadishu opphørte mer eller mindre å fungere etter 1998, men de gjenværende domstolene i Mogadishu dannet i oktober 2000 Joint Islamic Courts Council under ledelse av Hassan Dahir Aweis og Sheikh Ali Dhere. Disse domstolenes militser ble da samlet under èn felles kommando. I 2000 ble det også etablert en hawiye haber gedir-dominert domstol i havnebyen Merka i Nedre Shebelle.

Etter dannelsen av den forrige somaliske overgangsregjeringen, TNG, i 2000 ble domstolene i Mogadishu svekket, og i midten av 2001 fungerte bare domstolene i bydelene Medina og Wardingley[1]. Fra begynnelsen av 2004 gjenvant imidlertid domstolene sin styrke og i mai 2004, da fem domstoler var reetablert i Mogadishu, besluttet Joint Courts administrasjonen at hver domstol skulle avgi 80 militsmedlemmer til en felles milits bestående av 800 medlemmer. I slutten av 2005 var det 11 domstoler i Mogadishu. Disse domstolene var:
 
1. Harariyale                            hawiye murusade, hovedsakelig subklanen septi
2. Ifkahalan                             hawiye haber gedir ayr, hovedsakelig subklanen ayanle
3. Huruwa                               hawiye haber gedir ayr, hovedsakelig subklanen absiye
4. Suuq Xoolaha                      hawiye haber gedir ayr
5. Circolo                                 hawiye haber gedir suleiman
6. Dabaqayn                            hawiye haber gedir duduble
7. Towfiq                                 hawiye abgal waescle
8. Karan                                  hawiye abgal wacbudan, hovedsakelig subklanen daud
9. Medina                                hawiye abgal wacbudan, hovedsakelig subklanen daud
10. Sisii                                    hawiye abgal harti, hovedsakelig subklanen agonyar
11. Polytechnic                        bantu/jareer
 
Etter den islamske rettsunionens maktovertakelse i Mogadishu i juni 2006 ble det etablert domstoler i alle bydelene i Mogadishu samt en rekke steder i det sørlige og sentrale Somalia.

Medlemmer av domstolsmilitsene ble først og fremst rekruttert blant de ulike klanene/subklanene som domstolene hadde sin forankring i. Medlemmene ble lønnet og ble i forbindelse med kampene i Mogadishu våren og sommeren 2006, omtalt som godt trente og veldisiplinerte.

Ifølge nyhetsmeldinger i september i 2006 skulle den islamske rettsunionen begynne å gi skoleelever og studenter militær trening for å kunne kjempe i mot en eventuell utplassering av utenlandske fredsbevarende styrker[2]. UNHCR opplyste i forbindelse med den økende flyktningstrømmen på dette tidspunktet til Kenya, at de fleste som forlot Somalia var kvinner og barn, men også unge menn som flyktet fra "militærtjeneste".  

Kilder

International Crisis Group, 2. March 2005, Middle East/North Africa Report N 37, Understanding Islamism.

International Crisis Group, 10 August 2006, Africa Report N 116, Can the Somali Crisis be contained?

International Crisis Group, 12 December 2005, Africa Report N 100, Somalia´s Islamists.

Centre for Humanitarian Dialogue, July 2005, Dr. Andre Le Sage, Stateless Justice in Somalia. Formal and Informal Rule of Law Initiatives.

http://www.dayniilieone.com/Setenbar/28Setenbar8.htm, Clear Picture lacking of Islamic Courts Union in Somalia, 28. September 2006, Joe De Capua, VOA.

CNN.com- Islamic militia to open "holy war" camps in Somalia- Sep 19, 2006.

Yahoo.com - Somalia militants plan to train students - Sep 19, 2006.

Fotnoter

[1] Harariyale domstolen var hawiye murusade-dominert og Ifkahalan var hawiye haber gedir ayr-dominert.
[2] CNN.com- Islamic militia to open "holy war" camps in Somalia- Sep 19, 2006.
Yahoo.com - Somalia militants plan to train students - Sep 19, 2006.
 

22.08.2005/08.03.2007 (oppdatert)   

Konflikter og konfliktløsningsmekanismer i Somalia kan ikke forstås uten å bli satt i sammenheng med det somaliske slektskapssystemet og tilhørigheten til dette. Det somaliske samfunnet er basert på fire grunnsteiner: a) det sosiale systemet som er basert på slektskap (xigto), b)tradisjonelle lover og avtaler (xeer) eller sosial kodeks som er generert av det sosiale systemet og som kontrollerer dette systemet, c) religionen som forsterker de to første elementene og d) statssystemet (som har spilt en vesentlig mindre rolle særlig utenfor byene, og som ikke har fungert siden Barre-regimets fall). Det tradisjonelle systemet har imidlertid vært under press som følge av den mangeårige konflikten i landet. Væpnede enkeltpersoner eller grupper opptrer ikke nødvendigvis i samsvar med somalisk tradisjon, og de tradisjonelle konfliktløsningsmekanismene fungerer i varierende grad avhengig av lokale forhold. 

Slektskapssystemet[1]

Det somaliske slektskapssystemet oppfattes ofte som et omfattende nettverk av familierelasjoner som er utelukkende basert på fars blodslinje og som bestemmer klantilhørighet. Men forholdene er mer sammensatte og relasjonene til morssiden er også av betydning. Selv om morssiden ikke mobiliseres for å ta del i konflikter, har tradisjonelt en mann som oppholder seg hos morens klan fått beskyttelse av hennes klan hvis det har brutt ut stridigheter mellom hans egen klan og morens klan.

Slektskapssystemet (xigto) kan deles i to deler hvor den ene er basert på avstamming, og den andre er basert på ekteskap. Avstammingssystemet samler alle enkeltindivider (dvs. etniske somaliere) i familier (qoys) eller familieenheter. Familiene inngår videre i de utvidede familiene (reer, som omfatter etterkommerne av en nær forfar- bestefar eller oldefar og deres slektninger). Disse utvidede familiene grupperes igjen i slektslinjer (jilib), slektslinjene grupperes i subklaner (laf)og subklanene i klaner (golo), klanene i klanfamilier (tol) og klanfamiliene utgjør den somaliske nasjonen (qaran). Hver gruppering eller segment har sitt utgangspunkt i en felles forfar (xigaalo).

Dette horisontale systemet samvirker med det vertikale alliansesystemet som er basert på ekteskap (xidid). Ekteskap mellom personer innenfor den utvidede familiegruppen er vanligvis ikke akseptert[2] og ekteskap skal fortrinnsvis inngås mellom personer som ikke har slektskapsbånd tilbake i 6 - 10 generasjoner. Ekteskapene bidrar dermed til knytte subklaner sammen og sikrer tilgang til beiteområder, vann etc. Det er også omtrentlig på dette genealogiske nivået man finner slektslinjene eller koalisjonene av mindre slektslinjer som utgjør de såkalte diya-gruppene. Diya-gruppen er den grunnleggende politiske og juridiske enheten i det tradisjonelle somaliske samfunnet, og det sentrale ved diya-gruppen er dens kollektive ansvar for betaling av kompensasjon (diya=arabisk, mag=somalisk).

Hvis en person tilhørende èn diya-gruppe[3] skades eller drepes av noen fra en annen klan eller subklan, eller vedkommendes eiendom ødelegges, har den skadelidenes diya-gruppe et kollektivt ansvar for respons/hevn, eller til å dele kompensasjonen som blir betalt. Tilsvarende er medlemmene av en diya-gruppe kollektivt ansvarlige for erstatning hvis et medlem begår drap eller forårsaker skade utenfor gruppen. En diya-gruppe kan bestå av noen hundre til flere tusen menn.

Diya-gruppene forenes og samhandler på grunnlag av formelle kontrakter eller avtaler(xeer) som inngås mellom ulike klaner. Mens diya bare omhandler kompensasjon ved drap og legemsbeskadigelse kan også beiterettigheter, vannrettigheter, jord- og eiendomsforhold og ekteskapsforhold reguleres i xeer. 

Morssiden eller den kvinnelige ektefellens familie har ingen forpliktelser til å ta del i hevn eller økonomisk kompensasjon fordi de ikke har noen "blodsbånd".

Skader (i juridisk forstand) inndeles i 3 kategorier; drap, fysisk skade og moralsk skade.
Ved drap (dill) gjelder prinsippet om hevn, dvs. et liv for et liv eller kompensasjon (diya/mag) hvis den dreptes familie aksepterer det. Plikten til å hevne påhviler primært den dreptes brødre og hevnen rettes mot drapsmannen og hans nærmeste mannlige slektninger. Hevndrap kan utløse større feider, men drap innad i en diya-gruppe har tradisjonelt blitt løst uten blodsutgytelse[4]. 

Standard kompensasjon for drap er 100 kameler for en mann og 50 kameler for en kvinne, eller det tilsvarende i penger, men kompensasjonsbeløpet kan variere fra klan til klan.

De samme prinsippene som brukes i forbindelse med overenskomster ved drap regulerer også omfanget og innholdet av gjengjeldelse/gjenytelse ved fysiske skader. Kompensasjonen kan være forskjellig fra klan til klan og varierer avhengig av skaden (f. eks 20 kameler for en brukken arm eller ben og 50 kameler for tap av et øye).

Kompensasjon ved moralsk skade kalles haal[5] og kan kreves ved voldtekt, nedsettende ordbruk, fornærmelser etc.

Tyveri innenfor en gruppe har tradisjonelt vært uvanlig og har blitt ansett som æreløst, men i dagens Somalia er kriminalitet og ikke minst ran et alvorlig problem som rammer mange. Etableringen av Sharia-domstoler fra 1994 blant annet i Mogadishu, førte i en periode til en nedgang i kriminaliteten, men disse domstolene har fungert svært varierende gjennom de senere årene. Der domstolene fungerer risikerer tyver i henhold til Sharia amputasjon av hånd, eventuelt hånd og fot.

Dødsstraff eller drap som hevn/straff i forbindelse med tyveri er ikke hjemlet i somalisk tradisjonell rett eller Sharia.

Etter et drap eller en kriminell handling der gjerningsmannens identitet er kjent, vil en forhandlingskomité bestående av eldre fra den skadelidenes gruppe reise til drapsmannens/overgriperens hjemsted, og bli værende der inntil forhandlinger kan avsluttes og kompensasjon betales. I tillegg til kompensasjon må den skyldiges gruppe også betale for eventuelle begravelseskostnader og alle utlegg som forhandlingskomiteen har hatt.

Hvis forhandlinger om kompensasjon ikke fører fram, er den vanlige responsen hevnangrep. Slike angrep kan føre til en mer omfattende voldsspiral hvor også uskyldige sivile blir mål.

Men ifølge et somalisk ordtak gir enhver krig mulighet til fred[6] og tradisjonelt  har de stridende partene i konflikter til sist møtt hverandre og kommet fram til forsoning. Det er klanlederne (garaad, boqor, sultan, ugaas, malaaq etc) eller andre respekterte menn som tradisjonelt har hatt ansvaret for å intervenere og bringe partene sammen til forhandlinger (shir). Selve forhandlingene foregår mellom partenes eldrerepresentanter, og blant agro-pastoralistene i området mellom elevene Juba og Shebelle har tradisjonelt medlemmer av asheraf-klanen blitt brukt som meglere.

Som nevnt innledningsvis fungerer disse tradisjonelle konfliktsløsningsmekanismene i varierende grad i Somalia i dag, og for den enkelte er vedkommendes klantilhørighet, sosiale og økonomiske status, kjønn og geografisk område i stor grad avgjørende for vedkommendes sikkerhet. Menkhaus (2003: 18-19) redegjør for "What has emerged in Somalia by way of ‘governance´ in the past decade has not somuch resembled the ‘jagged-glass pattern of city-states, shanty-states, nebulous and anarchic regionalisms´ depicted in Robert Kaplan´s famous 1994 portrait of failed states,46 but rather a loose constellation of commercial city-states and villages separated by long stretches of pastoral statelessness. In the towns, the sharia courts and municipal authorities do what they can to impose basic rule of law. Across the towns, business partnerships weave extensive commercial ties which transcend clan and conflict across the countryside. This imbues Somali society with a dense network of communication and cooperative relations that are often critical in managing conflict and taking the edge off of what appears to be anarchy. The pastoral zones have never come under the effective control of a state, so the collapse of the state has not been as traumatic for nomadic populations as outsiders often presume. There, protection and access to resources in a political world which loosely approximates the ‘anarchy´ of the international system have long been secured through a combination of blood payment groups (diya), customary law (xeer), negotiation (shir), and the threat of force - mirroring in intriguing ways the practices of collective security, international ‘regimes,´ diplomacy, and recourse to war which are the principal tools of statecraft which modern states use to manage their own anarchic environment. Over the past decade, clan elders in pastoral areas have at least partially restored their authority and devote most of their energies to managing relations with neighboring clans. Where clan territory abuts an international border, the clan elders have also assumed the role of diplomatic e nvoy to neighbouring state authorities in Ethiopia or Kenya, working out cooperative relations on policing banditry, smuggling, they have nonetheless been quick to adapt new technology to their diplomatic work; VHF radios and now cell phones allow elders to communicate across clan and conflict lines to defuse tensions. These extensive and intensive mechanisms for managing conflict and providing a very modest level of security in a context of state collapse are virtually invisible to external observers, whose sole preoccupation is often with the one structure which the least amount of rule of law to Somalis - the central state."

Det er ingen informasjon i Landinfos kilder om hyppigheten av interklan hevndrap  kontra intraklan hevndrap og det er ingen informasjon om forekomst av drap for å forhindre eventuelle framtidige hevndrap.

Kilder

Lewis, I.M. 1994. Blood and Bone. The call of kinship in Somali Society.  , Lawrenceville, NJ. Red Sea Press.

Mohamed, A. M. 1997. Somalia: Kinship and relationships derived from it. In  Hussein M. Adam & Richard Ford, eds. Mending rips in the sky, options for the Somali communities in the 21st century. Lawrenceville, NJ. Red Sea Press.

International Committee of the Red Cross, Somalia Delegation.1998. Spared from the spear. Traditional Somali behaviour in warfare. Nairobi.

Lewis, I.M. 1955. Peoples of the Horn of Africa. Somali, Afar and Saho.   International African Institute, London.

Mukhtar, M.H. 1995. Islam in Somali history: Fact and fiction. In A. J. Ahmed, ed. The Invention of Somalia. Lawrenceville NJ. Red Sea Press.

Udlændingestyrelsen.2003. Sikkerheds- og beskyttelsesforhold for minoritetsbefolkninger, kvinder og børn i Somalia.København.

Udlændingestyrelsen. 2004. Human rights and security in central and southern Somalia. København.

Menkhaus, K. 2003. Warlords and landlords: non-state actors and humanitarian Norms in Somalia. . In Curbing human rights violations by armed groups. Conference, Liu Institute for Global Issues, University of British Colombia, Canada, 14 - 15 November, 2003.Tilgang fra:   http://www.armedgroups.org/images/stories/pdfs/menkhaus_paper.pdf

Fotnoter

[1] De agro-pastorale klanene Rahanweyn og Digil er i mindre grad fokusert på det segmenterte slektskapssystemet og har en langt sterkere territoriell identitet og tilknytning.
[2] Blant de agro-pastorale klanene i Sør-Somalia og blant kystbefolkningen er søskenbarn -ekteskap imidlertid ikke uvanlig.
[3] Kvinner beholder sin tilknytning til sin slektslinje, dvs. farslinjen også ved ekteskap og inkorporeres dermed ikke fullstendig i ektemannens slektslinje eller diya-gruppe.
[4]I.M.Lewis.1955 s. 108
[5]I.M.Lewis. 1955
[6]"Spared from the spear. Traditional Somali behaviour in warfare". Somalia delegation, International Committee of the Red Cross, February 1998, s. 57.
[7] Statsviter, professor ved  Davidson College, USA.Han har fulgt utviklingen i Somalia gjennom mange år og regnes som en av de fremste ekspertene på Somalia. Han er forfatter av en rekke artikler og analyser over ulike somaliske forhold med hovedvekt på politiske og sikkerhetsmessige spørsmål, og var blant annet  rådgiver for det amerikanske utenriksdepartemenetet i Somalia-spørsmål på 1990-tallet. Han benyttes også av ulike FN-organersom rådgiver i Somalia-spørsmål .

01.09.2006/08.03.2007 (oppdatert)

Det finnes i følge International Deaf Children´s Society[1] som støtter prosjekt for døve i Somaliland, to døveskoler i dette området. Hargeisa School for the Deaf er lokalisert i byen Hargeisa og Analena Tonellis[2] skole for døve er i byen Borama. International Deaf Children´s Society støtter et prosjekt ved skolen i Hargeisa fram til februar 2007 som blant annet gir tilbud til 35 foreldre og 26 ungdommer.  Disse foreldrene og ungdommene har dannet en forening med ulike arbeidsgrupper som tar sikte å påvirke lokalsamfunn, utdannelsessystemet o.l. 40 foreldrepar får dessuten tilbud om seks måneders tegnspråkopplæring via dette prosjektet.

Tonellis skole i Borama hadde i juni 2006 174 døve elever, halvparten av dem er piker, seks elever er blinde og 125 er fattige og handikappede[3]. Skolen har klasser fra første til åttende klassetrinn og elevene kommer fra hele Somaliland og Djibouti.  Skolen gir også opplæring til lærere fra Djibouti og Ogaden-regionen i Etiopia. 

Ifølge International Deaf Children´s Society finnes ingen formell politikk med hensyn til utdannelse for døve, og funksjonshemmede møtes med diskriminering.

Somaliland National Disability Forum, SNDF påpeker også at funksjonshemminger medfører diskriminering med hensyn til skolegang og deltagelse i samfunnslivet.

I 2002 ble Activist Network of Disabled Persons, ANDP dannet i Hargeisa[4] [5]. Dette er en statlig organisasjon som driver 12 sentre for voksenalfabetisering i tre regioner og støtter dermed 150 personer med funksjonshemminger. Organisasjonen støtter også døveskolen i Hargeisa. Denne organisasjonen spiller dessuten en viktig rolle i forbindelse med organiseringen av den internasjonale dagen for funksjonshemmede som markeres hvert år den 3. desember. Organisasjonen har tre idrettslag for funksjonshemmede, og ifølge en talsperson for International Cooperation for Development, Catholic Institute for International Relations yrkestreningsprosjekt, har ANDP bidratt til positive endringer for funksjonshemmede i Somaliland.6]. 

Den primære oppgaven for ANDP har vært å oppmuntre både regjeringen i Somaliland og lokale frivillige organisasjoner, samt internasjonale hjelpeorganisasjoner til å stanse diskrimineringen av funksjonshemmede. Talspersonen for det katolske instituttet opplyste i et intervju i avisen Somaliland Times 26.november 2003 at enkelte etater pleide å spesifisere i sine stillingsannonser at man ikke ønsket søknader fra funksjonshemmede. Dette hadde endret seg, og man så nå langt færre slike annonser.

Arbeidsledigheten i Somaliland antas ifølge Verdensbankens beregninger å være ca 65  % i byene og ca 40 % utenfor byområdene. Det finnes ingen statistikk over ledighet blant funksjonshemmede, men i lys av den posisjonen funksjonshemmede har hatt, kan det antas at ledigheten blant denne gruppen er høyere enn den øvrige befolkningen.

Mer enn halvparten av befolkningen i Somaliland er nomadiske pastoralister og husdyrhold har tradisjonelt vært den økonomiske ryggraden i dette området. Tørke og importforbud fra Saudi Arabia har imidlertid ført til at mange har mistet  levebrødet sitt, og det har også svekket områdets økonomi. Svært mange familier er avhengige av pengeoverføringer fra slektninger i utlandet og Somalilands myndigheter anslår at diasporaen sender hjem ca 300 millioner US dollar årlig[7]. 

Det foreligger ikke informasjon om særskilte helsetilbud til døve utover det ordinære helsetilbudet som finnes i Somaliland. Dette tilbudet omfatter både et offentlig og et privat helsetilbud. Det offentlige helsetilbudet består av National Hospital i Hargeisa, Tuberculosis Hospital i Hargeisa, Edna Adan´s mor og barn sykehus, Urban Health Center i Hargeisa, regionalsykehuset i Berbera og regionalsykehuset i Burao. Regionalsykehusene har dessuten ansvaret for 125 helsesentre rundt om i Somaliland. Det var 100 leger og 300 sykepleiere i Somaliland i 2001[8], og innbyggertallet anslås til ca tre millioner mennesker.  

Fotnoter

[1] http://www.idcs.info/applications/sgp/view/projects/project_details.idcs?project_id=235   
[2] Skolen er et av flere tiltak den italienske nonnen Analena Tonelli grunnla. Hun ble skutt i oktober 2003 ved TB sykehuset hun også hadde grunnlagt i Borama.   
[3] http://www.somalilandtimes.net/sl/2005/228/28.shtml
 [4] http://www.somalilandtimes.net/2003/98/9803.shtml 
[5] ANDP er medlem i SNDF, http://www.dpiafro.mr/SNDFConstitution.pdf 
[6] http://www.somalilandtimes.net/2003/98/9803.shtml
[7] http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4372189.stm
[8] Project Report, Report of a medical mission to Somaliland, 2001. http://rrh.deakin.edu.au/articles/subviewnew.asp?ArticleID=87

09.06.2005   

Ifølge en oversikt utarbeidet av UNHCR (1994), er  Arabta Mohamoud Salah en majerteen-klan med arabisk opprinnelse. Den er oppført med subklan rer muse, og er i følge denne oversikten ikke en subklan under omar mohamoud. De ulike klanoversiktene som er utarbeidet av blant annet UNHCR er imidlertid ikke uttømmende.

Utlendingsattacheen ved den norske ambassaden i Nairobi opplyser at meheri er en darod majerteen-klan, og kan derfor påregne beskyttelse fra majerteen[1]. Klansmedlemmene er bosatt i Galkayo-området og andre områder av  Puntland.

Arabta mohamoud salah/meheri er ikke omtalt i noen tilgjengelige rapporter som minoritetsgruppe. Det foreligger ikke informasjon om at denne klanen eller klanens medlemmer har vært særskilt sårbare i løpet av borgerkrigen eller årene deretter.Meheri hadde imidlertid egne representanter i forbindelse med Arta-konferansen i 2000, og meheri-representanter deltok ved freds-og forsoningskonferansen i Nairobi som ble avsluttet høsten 2004. Meheri har tre representanter i den nye Nasjonalforsamlingen[2].     

Kilder

UNHCR. 1994.  Tribes of Somalia. Nairobi.
Narbeth, S. 2003. Livelihoods and protection study of IDPs and vulnerable communities in Kismaayo.OCHA, Nairobi.
UNCU/UN-OCHA Somalia.  2002. A study on minorities in Somalia. Nairobi. Internally displaced persons: Combined report on Somalia 1. Nairobi.
Udlændingestyrelsen. 2000. Report on minority groups in Somalia. København.

Fotnoter

[1] E-mail utlendingsattache Rina Kristmoen, ambassaden i Nairobi 10.juni 2005.
[2] E-mail utlendingsattache Rina Kristmoen, ambassaden i Nairobi 10.juni 2005.

01.09.2006

Ifølge en klanoversikt[1] utarbeidet av UNHCR, er wardey en dir-klan lokalisert i Bay-regionen i Somalia samt i Kenya.  Ifølge Wikipedia[2] tilhører wardey dir-klanfamilien med klanrekken dir-madahweyn.

Madaweyn-klanene skal ifølge denne kilden være lokalisert til deler av Ogaden provinsen (somali-regionen) i Etiopia samt i Borana-området som grenser mot Kenya. 

En av Landinfos somaliske kontaktpersoner[3] i Nairobi har vært i kontakt med en eldre wardey som opplyser at klanen tilhører dir og klanrekken er dir-madahweyne-ali-wardey. Ifølge vedkommende snakker klansmedlemmene en oromo[4]-lignende dialekt, og de lever i byene Kismayo, Afmadow samt i Kenya. Vedkommende understreket at wardey ikke er en oromo-gruppe, men en oromo som tilhører borana-stammen har opplyst til Landinfos kontaktperson at wardey er oromo, eller orma som gruppen også kalles. En rekke andre kilder[5] gir også informasjon som kan indikere at wardey er oromo eller oromo-talende, og har tilhold enten i Borana området i Sør-Etiopia eller i deler av Nordøst-Kenya. Denne informasjonen utelukker imidlertid ikke at wardey tilhører den somaliske dir-klanen, og at den også finnes i Sør-Somalia.  

En omfattende somalisk migrasjon og ekspansjon[6] fra det som i dag er Somaliland (Nordvest-Somalia) og sørover, startet allerede i det 10 årh. og fortsatte helt frem til 1912. Denne ekspansjonen førte til at oromo-befolkningen som hadde oppholdt seg i disse områdene ble presset ut på bekostning av de somaliske klanene. De gjenværende oromo-gruppene ble enten absorbert i de somaliske klanene eller forble separate enheter i de områdene som i dag utgjør Somalia.

Den etnisk-somaliske dir-klanen har også tradisjonelt oppholdt seg i områder av Etiopia hvor oromo-befolkningen lever.

Wardey snakker i henhold til de ulike kildene en oromo eller oromolignende dialekt. Dette understøtter opplysningene om at denne klanen/gruppen har hatt en eller annen form for tilknytning til oromo. 

Fotnoter

[1]Landdatabasen bakgrunn. UNHCR har utarbeidet flere slike oversikter etter 1990. De er i stor grad basert på somaliske muntlige kilder, men også eldre antropologisk materiale. Ingen klanoversikt kan imidlertid være fullstendig uttømmende eller nødvendigvis korrekt ettersom klaninformasjon i hovedsak alltid har vært muntlig formidlet blant somaliere.
[2] http://en.wikipedia.org/wiki/Dir_(clan). Denne nettbaserte leksikontjenestens største svakhet er at informasjonen ikke er kvalitetssikret og hvem som helst kan bidra med stoff. Det betyr selvfølgelig ikke at informasjonen som finnes der ikke kan være korrekt.
[3] E-post 30.august 2006.
[4] Oromo er en etiopisk folkegruppe.
[5] I.M.Lewis. Peoples of the Horn of Africa, Afar, Saho and Somali s. 29.
Murdock, George Peter. Africa its Peoples and their culture history. McGraw-Hill, 1959. s. 325.
http://www.geog.sussex.ac.uk/research/development/marena/pdf/wp4.pdf
http://www.silinternational.org/silesr/2002/SILESR2002-061.pdf
Landscape and environmental change in semi-arid regions of east & southern Africa: Developing Interdisciplinary Approaches. Ed. Paul Lane 2005. http://www.britac.ac.uk/institutes/eafrica/
Newsletter of the Society of Africanist Archaeologists in America. June 1982, no. 20. http://cohesion.rice.edu/CentersAndInst/SAFA/emplibrary/NA%2020%20contents.pdf
[6] Encyclopaedia Britannica. http://www.britannica.com/eb/article-37747

01.09.2006

Ifølge Wikipedia[1] er gadsan en av de største dir-klanene i de vestlige områdene i Etiopia. Klanen skal også finnes i Somalia i Shebbele og Juba-regionene, Bay, Bakool, byene Luqh, Waajid og Yeed samt i Kenya.

Spørsmål knyttet til gadsan ble tatt opp med to somaliske kilder i Nairobi i 2004[2]. En av disse kildene tilhører dir- klanen surre. Vedkommende opplyste at gadsan-klanen har tilhørighet i byen Luqh i Gedo-regionen og i byen Merca i Lower Shebelle.

En annen somalisk kilde som ikke tilhører dir-klanen, men som er jareer/oromo, viser til at gadsan hovedsakelig har tilhold i landsbyen Bohol Garas i nærheten av byen Luqh i Gedo-regionen. Ifølge denne kilden skal gadsan være ansett som en "religiøs" klan, men den førstnevnte kilden som selv er dir surre kjente ikke til særskilte forhold ved gadsan.

Det synes å være et visst samsvar mellom de tre kildene med hensyn til klanens lokalisering i Somalia, men ifølge Wikipedia har subklanen surre vært forbundet med å spre islam i Somalia. Surre-klanen er inndelt i  subklanene qubeys og abdalle. Flere qubeys-subsubklaner/slektslinjer har benevnelser som faqi eller fiqi. Dette er benevnelser som indikerer en religiøs bakgrunn eller opprinnelse.

Fotnoter

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Dir_(clan) Denne nettbaserte leksikontjenestens største svakhet er at informasjonen ikke er kvalitetssikret og hvem som helst kan bidra med stoff. Det betyr selvfølgelig ikke at informasjonen som finnes der ikke kan være korrekt.  
[2] Epost kommunikasjon med utlendingsattachè Rina Kristmoen v/ambassaden i Nairobi 29. november 2004.

08.06.2006/08.03.2007 (oppdatert)

For generell informasjon om hevn og konfliktløsningsmekanismer, se Landinfo respons av 22.08.05; Hevndrap og konfliktløsningsmekanismer.

Landinfo har ingen informasjon om omfanget av hevndrap i Somaliland. En oversikt utarbeidet av en internasjonal kilde kan imidlertid gi en indikasjon på slike forhold, og i henhold til en rapport for en to-ukers periode i mai 2006, ble en person fra issaq-klanen  haber yunis drept av en person tilhørende issaq-klanen haber jalo. Dette skal ha vært hevn for et drap som fant sted i 2004. Samme kilde opplyser at en mor og seks barn døde i en mordbrann i Hargeisa i august 2005, og man antok at dette var hevn rettet mot kvinnens ektemann som sonet en dom for å ha drept sin bror.

Menneskerettighetsorganisasjonen Dr. Ismail Jumale´s Human Rights Centre opplyste i sin årsrapport for 2005, at en person ble drept i april 2005 i byen Las Anod i Sool-regionen, på bakgrunn av hevn.

I Sør-Somalia hvor reell myndighetsutøvelse fortsatt er fraværende, kan ulike grupper og enkeltpersoner ofte begå overgrep uten stor risiko for straffereaksjoner, og  kriminaliteten er der et relativt stort problem. Hevndrap  forekommer relativt hyppig i denne delen av landet. Kriminaliteten og sikkerhetssituasjonen i Somaliland er imidlertid ikke sammenlignbar med situasjonen i Sør-Somalia, og hevndrap i dette området kan derfor antas å være mindre omfattende. Rapporteringene som foreligger indikerer også dette. Når det gjelder straffeforfølgelse i forbindelse med hevndrap i Somaliland må dette ses i sammenheng med lovgivingen og hvordan rettsvesenet fungerer.

Rettsvesenet og lovgivingen i Somaliland er basert på tidligere somalisk lovgivning, som var basert på britisk og italiensk lov, samt Sharia og xeer (somalisk rett). Ifølge en rapport[1] om rettsvesen og lovgiving i Somalia, er tradisjonell somalisk rett den mest sentrale i hele Somalia, inkludert Somaliland. Rapporten viser til at en drapsperson kan stilles for en ordinær domstol, men dersom det oppnås enighet mellom partene utenfor domstolen i henhold til tradisjonell lov, kan gjerningspersonen faktisk løslates uten straffereaksjoner.  Familiemedlemmer av den forulempede kan også pågripe og bringe gjerningspersonen til politimyndighetene. Dette skjer særlig i de områdene hvor rettsutøvelsen er svak eller ikke-eksisterende, og hvor politiets muligheter til å pågripe kriminelle ikke fungerer. Dersom en sak løses mellom partene og slektningene krever løslatelse, kan heller ikke domstolene forhindre løslatelse. 

Somalilands rettsvesen har ifølge to sentrale kilder vært preget av korrupsjon, inkompetanse og manglende effektivitet. I rapporten Somaliland-Democratsation and its Discontent som ble utarbeidet av den anerkjente tankesmia International Crises Group i 2003 sies det : "Indeed, Somaliland´s judiciary has spent most of the past decade mired in incompetence, corruption and political interference. A recent report by a local research organisation found the judiciary to be "the most neglected and under-funded of the three orders of government",92 and described its application of the law as "ad hoc, non-uniform, and highly subjective". In mid-2002, soon after taking office as Somaliland´s interim president, Rayale declared judicial reform a sone of his top priorities, and ordered a bold shake-up of the justice system. This initiative was unpopular with sitting judges, but was warmly welcomed by a public exasperated by the judiciary´s deterioration to the state of "an open market where ‘Justice´ is sold to the highest bidder".

Kilder

International Crises Group (ICG), 2003, "Somaliland: Democratisation and its discontents." Brussel/Nairobi.
Le Sage, A. 2005, "Stateless Justice in Somalia. Formal and Informal Rule of Law Initiatives." Centre for Humanitarian Dialogue.Geneve.
Report of a workshop.1998. "Human Rights in Somaliland: Awareness and Action." Hargeisa.
Dr. Ismail Jumale´s Human Rights Centre, 2005, "Special Report  22nd July 2004 - 20th July, 2005". Mogadishu.

Fotnoter

[1] Dr. Andre Le Sage, Centre for Humanitarian Dialogue. Stateless Justice in Somalia. Formal and Informal Rule of Law Initiatives. July 2005.

21.02.2006

Det er ulike oppfatninger om shekhal. Noen mener den er en hawiye-klan, andre anser den som en hawiye-assosiert klan, mens atter andre mener dette er en separat minoritetsgruppe. Det er grunn til å anta at de ulike synene hver for seg er korrekte om man forholder seg til de ulike shekhal-subklanene. 

De kildene som viser til at shehkal og dens subklaner er hawiye, har hovedsakelig basert seg på den informasjonen som presenteres i den danske Udlændingestyrelsens rapport  Report on minority groups in Somalia[1], og i mindre grad eldre kilder og representanter for shehkal-befolkningen. Nyere informasjon viser til at shekhal har fem av 61 hawiye-seter i det somaliske føderale overgangsparlamentet, og enkelte kilder mener dette er et bevis for skekhals status som hawiye. Shekhal loboge og shekhal aw hassan fikk to av disse setene hver og awkutub fikk ett sete. Dette er en klar indikasjon på at man på offisielt hold anser shekhal som hawiye, men det endrer ikke nødvendigvis hvorledes klanens/subklanenes egne medlemmer ser på seg selv, og hvorledes de oppfattes av andre klaner. Likeledes har enkelte kilder vist til at shekhal-klanen hadde tre av 49 hawiye-representanter i det forrige overgangsparlamentet, som ble etablert etter Arta-konferansen i Djibouti i 2000. Shekhal-representantene som fikk disse setene tilhørte en av shekhal-subklanene, mens  shekhal-rer aw hassan[2] som ble gitt to separate seter i parlamentet, fikk disse som en del av minoritetsgrupperingen "Alliance Clans Community".

På bakgrunn av den informasjonen som finnes om shekhal logobe, er det grunn til å anta at denne klanen utgjør en militær maktfaktor i Haramka-området i Middle Juba-regionen. Shekhal-klanene rer aw hassan, awkutub og gendershe derimot synes ikke å være i en tilsvarende posisjon. Både rer aw hassan og gendershe framstår som minoritetsgrupper, men det er uklart om de kan påregne for eksempel beskyttelse fra sine tidligere klansfrender i de områdene de oppholder seg.

For å forstå shekhals plassering i klansystemet må en også se på det tradisjonelle somaliske samfunnet hvor mennene var inndelt i to kategorier; prester/ religiøse menn og krigere. En religionens mann studerte Koranen og dyrket Allah og tok ikke del i krig og konflikt. Feider og plyndring var forbeholdt legmenn. Prester og religionsstudenter bar heller ikke våpen og ble derfor ansett som nøytrale personer. På grunn av denne posisjonen hadde de ofte den viktige rollen som meglere og mellommenn i klankonflikter[3]. Navn som sheihkal, ashraf, fiqi, faqi og lignende betegner religiøse menn eller prester. Når disse betegnelsene brukes i klangenealogier(ættelinjene) angir de religiøse segment eller slektslinjer[4].

Shehkal-kilder[5] har opplyst at shehkal tradisjonelt har vært en religiøs og svært respektert gruppe. Ifølge disse kildene er shehkal inndelt i de fem subklanene awkutub, loboge, rer aw said, gendershe[6] og rer aw hassan.  Denne vurderingen er sammenfallende med eldre kilder[7] som beskriver awkutub (au kutub) som hellige menn. De levde spredt i Somalia samt i Ogaden i Etiopia, og awkutub-medlemmer skal ifølge disse kildene være etterkommere av en araber ved navn Au Kutub ibn Fakih Omar. Klanen ble også omtalt som shakyash (prest).
Den kjente engelske antropologen og Somalia-kjenneren I.M.Lewis, viser til at disse religiøse personene og deres etterkommere tidvis enten har blitt akseptert som klienter av somaliske klaner, eller har blitt adoptert inn i klaner. Adopsjon (Shegaad) er for øvrig den eneste muligheten til å bli inkorporert i det somaliske klansystemet, dersom man ikke er født inn i det, og er vanlig blant de agropastoralistiske klanene Digil og Rahanweyn.

Lewis bruker som et eksempel shehkal loboge, som han angir tilhører hawiye-klanen herab, men som lever spredt blant de forskjellige hawiye-klanene. Denne informasjonen samsvarer delvis med opplysningene fra shekhal/awkutub-kilden om at de ulike shehkal-klanene tradisjonelt vært tilknyttet forskjellige somaliske klanfamilier avhengig av bostedsområde.

Loboge er i følge awkutub-representanten tilknyttet hawiye, awkutub er tilknyttet darood-klanen, rer aw said er tilknyttet hawiye, og gendershe i Mogadishu-området er en del av rer hamar-befolkningen. Rer aw hassan finnes hovedsakelig i Beled Weyne hvor de er tilknyttet hawiye, men er også i Ogaden i Etiopia 

Shehkal Awkutub

Ifølge shehkal/awkutub-representanten betyr stavelsen "kutub" Koran, som  henviser til gruppens religiøse status.  Awkutub hadde ifølge denne kilden tre sønner. Omar Siad, (hans etterkommere gjennom  rer aw samatar, amar, salaan, dini haji, ismail og yussuf, utgjør den største gruppen),  Abdullah (med subgruppen omar) og Zamirre (med subgruppen ahmed).

Denne kilden har forøvrig opplyst at en velkjent awkutub er sultan Abdullahi Haji Mohammed Kalif. Ifølge en rapport om islamittiske grupper i Somalia [8] skal awkutub-medlemmer være dominerende i ledersjiktet i den islamske organisasjonen al-Islah. I denne sammenhengen omtales awkutub som en liten hawiye-klan.

Shehkal Logobe

Shekhal-loboge-representanten Abdulrahman Sheikh Hussein har opplyst at stamfaren Loboge hadde fire barn, disse fire og deres respektive sønner utgjør følgelig de ulike subklanene og slektslinjene for shehkal loboge. 
 
Aginney                        Saadi             Mahaddaley                  Abdi
Mohammed                  Ali                  Hassan                        Mohammed
Samatale                     Roble              Abukar                        Yibril
Samatar                       Yibro              Abdullah
Mahadu                       Osman            Ga´al
Bubal                           Mohammed     Mohammed
Omar                           Omar              (ikke oppgitt)
Nur
 
Loboge-klansmedlemmer er hjemmehørende i Jilib-distriktet fra Brava til Kismayo. I Jilib og Brava er de naboer med tunni-klanen. I områdene mellom Brava og Kismayo lever de side om side med bimaal-klanen.

Ifølge en somalisk kilde ved den norske ambassaden i Nairobi har shekhal loboge en egen milits som kalles akhira moge.  I motsetning til de øvrige shehkal-subklanene har de derfor beskyttelsesmulighet i området denne militsen befinner seg.  Samme kilde opplyste at landsbyen Haramka mellom Jamame og Kismayo i Middle Juba kontrolleres av loboge. Disse opplysningene er i overensstemmelse med en rekke andre kilder som viser til tilstedeværelsen av shehkal-loboge milits i området rundt Haramka de siste ti årene. Både i 2004 og 2005 var det sammenstøt mellom shekhal logobe-milits og JVA, Juba Valley Alliance[9]  i Haramka-området. Shekhal logobe var også i konflikt med bimaal-milits  i Jamaame i Lower Juba på slutten av 1990-tallet, og det har vært en mangeårig konflikt mellom loboge og hawiye haber gedir  i Jilib-området i Middle Juba. 

Shekhal Rer Aw Hassan 

Ifølge Hassan Ibrahim Amor, shekhal rer aw hassan består rer aw hassans subgrupper av:
1) Said                                 2) Nur  
a) Kheire, b) Huriya              a) Farah Omar, b) Udqone
                                                                         
Said kheire og said huriya finnes hovedsakelig  i Kenya, men det er også enkelte i Qoreley i Nedre Shebelle hvor de lever sammen med garre-klanen, og i Beled Weyne i Hiran-regionen hvor de lever sammen med galjeel.
Nur-subklanene har tradisjonelt ikke vært representert i Kenya, men det finnes noen i Etiopia og forøvrig er også disse gruppene bosatt i områdene rundt Beled Weyne i Hiran-regionen.

Abdelnassir Shafi Ali, shekhal awkutub, opplyste at ekteskap på tvers av subklangrenser ikke har vært uvanlig, men en annen somalisk kilde har forklart  at rer aw hassan-medlemmer ikke tillates å inngå ekteskap med medlemmer av de øvrige gruppene. Hassan (med tilnavnet Calweyne-"the grainer") var i følge tradisjonen en tjener hos Awkutub og hadde derfor en lavere status. Rer aw hassans lavere status og antatte minoritetstatus gjenspeiles i deres deltagelse i minoritetsalliansen "Alliance Clans Community, og de to setene i  TNA[10].

Shehkal gendershe

Denne shekhal-gruppen finnes hovedsakelig i landsbyen Gendershe utenfor Mogadishu og omtales som en rer hamar-gruppe. 

Kilder

Abdelnassir Shafi Ali,  Nairobi, April 2002. Personlig kommunikasjon.
Hassan Ibrahim Amir,  Nairobi, April 2002. Personlig kommunikasjon.
Abdulrahman Sheikh Hussein, Nairobi, April 2002. Personlig kommunikasjon.   
Lewis, I.M., 1955. Peoples of the Horn of Africa. Somalia, Afar and Saho. International African Institute, London.
Le Sage, A. 2005,  Stateless Justice In Somalia. Formal and Informal Rule of Law Initiatives Dialogue. Geneve.
International Crisis Group (ICG), 12 December 2005. Somalia´s Islamists.    Africa Report N°100. Nairobi/Brussel. 
International Committee of the Red Cross. Somalia Delegation. 1998. Spared form the Spear. Traditional Somali behaviour in warfare. Nairobi.
UNHCR, 1994.  Tribes of Somalia. Nairobi.
Human Rights Watch. 1995. Somalia faces the future. Human rights in a fragmented society. Vol. 7. No. 2.
FSAU/UNICEF/UN-OCHA/SRCS/AFREC. May 2004. Jilib Riverine Nutrition Survey, Middle Juba Region. Nairobi.
UN Security Council. Report of the Secretary-general on the situation in Somalia. 9 June 2004.
Udlændingestyrelsen. Report on minority groups in Somalia. Joint british, Danish and Dutch fact-finding mission to Nairobi; Kenya. København 2000.
Daily Mail & Guardian. April 17, 2000.
PANA, Nairobi, April13, 1999.

Fotnoter

[1] København, desember 2000.
[2] Betegnelsen Aw foran et klannavn indikerer at klanen er en religiøs klan/gruppe 
[3] International Committee of the Red Cross. Somalia Delegation. Spared form the Spear. Traditional Somali behaviour in warfare. February 1998. og  I.M. Lewis 1955.
[4] I.M. Lewis, 1955 s. 149.
[5] Møte i Nairobi april 2002.
[6] Såkalt "lyshudede" og ofte skreddere
[7] I.M.Lewis 1955
[8] Somalia´s Islamists. Crisis Group Africa Report N°100,.12 December 2005
[9] Allianse bestående av Hawiye Habr Gedir og Darood Marehan.
[10] Det forrige somaliske overgangsparlamentet 2000-2003.

27.07.2005   

Dumaal (enkearving) innebærer at en enke inngår ekteskap med den avdøde ektemannens eldste levende bror, eller hvis denne ikke er tilgjengelig,  en av hans brødre, eller til sist en fetter på farssiden. Dumaal er imidlertid ifølge somaliske kilder [1] [2]en tradisjon som er i ferd med å dø ut.

Selv tidligere skal denne tradisjonen ikke ha vært populær, og et somalisk ordtak sier følgende: " a bashful man will not beget children from the widow of a relative"[3]. Denne tradisjonen har imidlertid fungert som en løsning på et sosialt problem; nemlig å kunne gi farløse barn en ny far og enken en ny ektemann.

Det foreligger ikke informasjon i Landinfos kilder om drap i forbindelse med at kvinner eller fedre/verger motsetter seg slike ekteskap.

Man må skille mellom begrepene foreldreansvar og vergerettigheter/plikter. Kvinner får foreldreansvar for små barn uavhengig av kjønn ved skilsmisse eller død. Ingen kvinne kan være verge, og ved en fars død vil hans eldste bror være verge etc. Ved skilsmisser overtar far tradisjonelt ansvaret for guttene når de blir noe eldre, mens pikene ofte blir hos moren. Ved dødsfall beholder kvinnen foreldreansvaret, men barna tilhører farens familie/slektslinje og vergerettighetene ligger som nevnt ikke hos kvinnen, men hos farens eldste bror.

Fotnoter

[1]Culture and customs of  Somalia. Mohamed Diriye Abdullahi 2001. Culture and customs of Africa. Greenwood Press, Westport,Connecticut , USA..
[2]"Blood and Bone, The call of Kinship in Somali Society". I.M.Lewis. Red Sea Press, Lawrencevile, NJ. 1994.
Lewis opplyser her at det på 1950-tallet av 135 registrerte ekteskap i Nord-Somalia var kun 8 såkalte enkearvingstilfeller og at enkearving generelt ikke var vanlig.
[3]s. 132 i Culture and customs of Somalia.

16.06.2005   

De kildene som omhandler denne problematikken er relativt entydige med hensyn til at ekteskap mellom jareer og "noble" ikke er akseptabelt (Helander, Besteman 2003, Luling 2005).

Den omtalte kilden er  Ayub Sheikh Yeroid, field officer for  UNICEF i Baidoa som opplyser  flg. s. 25[1]:

"Traditionelt har Rahanweyn-klanerne haft forskellige Bantu-klaner tilknyttet sig, og ifølge Yeroid er Bantu- og Rahanweyn-klanerne nært beslægtede og ægteskaber mellem medlemmer af de to befolkningsgrupper er ikke ualmindeligt."

Kilden beskriver det kjente forholdet ved rahanweyn-klanfamilien, som i likhet med digil er svært heterogen. Et viktig skille i disse klanfamiliene/klanene er mellom dem som tilhører klanen av fødsel (dhalad) og dem som er adopterte(dhagan eller sheegad), i tillegg til det aller viktigste sosiale skillet som er   mellom de noble (bilis) og  de såkalte boon [2].  Forskjellen på de to er delvis basert på rasemessige stereotyper hvor boon tillegges mer utpregede fysiske såkalte bantutrekk enn de noble. Boon-slektslinjene hos rahanweyn består av mange ulike grupper. Noen har slaveopprinnelse, andre har en opprinnelig oromo-bakgrunn, enkelte har presomalisk bakgrunn og atter andre kommer fra andre marginaliserte, fattige rahanweyn-klaner.

Den omtalte kilden redegjør imidlertid ikke for dette skillet og det er derfor ikke klart om han mener  ekteskap mellom bantu og noble eller mellom bantu og boon etc. Spørsmålsstillingen er tatt opp med den engelske antropologen Virginia Luling[3] som opplyser at ekteskap mellom en person tilhørende en  tunni/ jareer slektslinje og jareer shidle ikke ville være problematisk, mens ekteskap mellom en "noble"/bilis tunni og jareer ville møte sterk motstand.

Luling opplyser at: " From what I know of Afgooye such a thing would not be allowed. Illicit unions and concubinage  are another matter, of course, and no doubt have occurred over the generations."

Når det gjelder shidle-befolkningen foreligger ingen antropologiske studier eller lignende som kan kaste lys over denne gruppens eventuelle særegne kultur og leveforhold.

Fotnoter

[1]Udlændingestyrelsen. April 1999. Rapport fra nordisk fact-finding mission til Nairobi, Kenya og Middle Shebelle-regionen, Somalia.
[2]Helander,B. "The Hubeer in the land of plenty: Land, Labour and Vulnerability among a southern Somali clan" i Ed. Besteman, Catherine & Cassanelli,Lee. 2003. 2.ed. The Struggle for land in Southern Somalia.The War behind the war. HAAN 2003.
[3]E-post 16.juni 2005.

09.06.2005   

Udlændingestyrelses rapport av mars 2004, "Human Rights and Security in central and southern Somalia", redegjør for situasjonen for medlemmer av marehan-klanen i Mogadishu s. 40, pkt. 4.8:

"Abdi Mamow told the delegation that members of the Darod clan Marehan are able to return safely to Mogadishu, and even regain their properties in the city as the Marehan and the Habr Gedir clans have reconciled following the establishment of the TNG in Mogadishu in 2000.

According to an international NGO, members of all major clans in the city are protected by their own clan. However, members of Darod clans such as the Marehan and the Majerteen may experience economic and security problems as they are often living as IDPs in the city even though they had been residing in Mogadishu before the war. Many persons belonging to clans that were believed to be supporters of the former Siad Barre regime have been forced out of their previous homes. These persons are now living as IDPs in Mogadishu and enjoy only a small degree of protection, due to their clan´s weak political position. Nevertheless, they have preferred to stay in Mogadishu as they have better access to basic resources such as water, food and health care than if they moved to other areas of Somalia.

Omar Daad, formerly minister of reconciliation under President Siad Barre from 1986 to 1990, explained that he is a Marehan himself and the nephew of Siad Barre and next to Siad Barre´s son the closest relative. Omar Daad left Mogadishu in 1991 and he has returned there several times since. Omar Daad stated that he works as a mediator in central Somalia and he has been accredited to the peace process in Kenya for the Darod clan.

Omar Daad explained that it is too difficult for Marehan to live in Mogadishu as they are conceived to be wealthy because many of them used to work for the Siad Barre regime.

He stated that all Marehan clan members would be blamed for the suffering caused by the Siad Barre regime and they risk being killed. Omad Daad estimated that approximately 200 persons of the Marehan clan live in Mogadishu today who are able to stay there only because they have intermarried with members of stronger clans. An independent Marehan could not live in Mogadishu safely and run a business.

Omar Daad stated that a Marehan who had worked for the Siad Barre regime could not return to Mogadishu. Even family members of a Marehan who had worked for Siad Barre would have problems today. Any other clan member (e.g. a Hawiye or Habr Gedir) who had worked in the administration (including the police) of Siad Barre would not have any problems returning to Mogadishu today.

According to Abdi Mamow, members of the Darod clan Majerteen will not be able to reside safely in Mogadishu as the Hawiye clans regard them as a challenge to their power in Mogadishu. Wolken commented that members of the Darod clans may have difficulties in Mogadishu, but she had no further information on this subject.

A representative of an international organisation did not have specific information about the situation in Mogadishu for persons who have been affiliated with the former Siad Barre regime and who may wish to return there. It was stated however that return would depend on the protection they could receive there. Essentially it would be impossible to go to Mogadishu unless the person concerned could receive the protection of his own clan."

Det foreligger ikke informasjon i tilgjengelige kilder som konkret omhandler rer dinis situasjon i Mogadishu.

08.06.2005  

I det somaliske samfunnet  står jomfruidealet sterkt og førekteskapelig graviditet fordømmes.

En kvinne som blir gravid og får barn utenfor ekteskap risikerer utstøtelse og vil dermed være overlatt til seg selv uten familiens og klanens beskyttelse. Pikens familie kan  imidlertid  forsøke å redde hennes og familiens ære ved å presse barnefarens familie til å samtykke i ekteskap, eller arrangere et ekteskap med for eksempel en eldre ufør mann som allerede er gift[1].

Et barn født utenfor ekteskap anses som illegitimt og dets rettigheter er sterkt begrenset i det patrilineære og klanbaserte somaliske samfunnet. Et illegitimt barn har verken rett til fars navn, familieidentitet eller klantilhørighet, og problemene den ugifte kvinnen og hennes barn møter er de samme uavhengig av om graviditeten var resultat av voldtekt eller en frivillig handling.

Drap på kvinner  er tradisjonelt ikke akseptert og  "æres"drap på kvinner har i følge konsulterte kilder[2] ingen tradisjon i Somalia.

Fotnoter

[1]Ms. Hodan Addou, Project Co-Ordinator, UNIFEM, Ms. Rubina Haroon, External Relations officer, War Torn Societies Project; Mr. Ahmed  Yusuf Farah, Principal Researcher, War Torn Societies Project, Ms. Nyaradzai Gumbonzvanda, Regional Director, UNIFEM, Mr. Andrea Tamagnini, Country Director, UNDP. April 2002.
[2]Ms. Hodan Addou, Project Co-Ordinator, UNIFEM, Ms. Rubina Haroon, External Relations officer, War Torn Societies Project; Mr. Ahmed  Yusuf Farah, Principal Researcher, War Torn Societies Project, Ms. Nyaradzai Gumbonzvanda, Regional Director, UNIFEM, Mr. Andrea Tamagnini, Country Director, UNDP. April 2002.

07.06.2005    

Sharif er tittelen som indikerer en persons avstamning fra profeten Mohammed. Tittelen sheikh brukes på/av personer som er skolerte innen islam og dette er altså ikke det samme forholdet som sharif.

Ifølge Dr. Ahmed Sharif Abbas, leder for United Somali Benadiir Council i London (telefonsamtale 7.juni 2005) som selv er asheraf fra Mogadishu, brukes ikke disse begrepene om hverandre på bakgrunn av det foran nevnte skillet.

13.06.2005

1. Det foreligger ikke informasjon om tvangsrekruttering til rahanweyn-militser I Bay-regionen i 2004 i Landinfos kilder.

Når det gjelder tvangsrekruttering generelt vises det til opplysninger gitt av ulike kilder i forbindelse med nordisk-britisk fact finding reise til Nairobi i januar 2004[1], s. 31-32:

"A representative of an international source present in southern Somalia was not entirely categorical on the subject of forced recruitment to militias. It was stated that joining one´s own clan militia is considered an obligation. In this instance, recruitment is not forced as such. Persons may join a militia that is not affiliated to their own clan. The representative suggested that militias recruit children down to the age of between 14 and 16. Furthermore it was added that the elders have no authority over freelance militia. When asked whether forced recruitment to militias takes place, Wolken replied, "What is defined by ‘forced´ when 10 year old boys are recruited"? Wolken stated that intra-clan recruitment by dominant clans into militias was normal. She suggested that the combination of warlords being unable to pay their militia and battle fatigue might have increased the prevalence of forced recruitment. In addition, Wolken emphasised that poverty is one of the driving forces behind recruitment to militias.

Abdi Mamow stated that there are three categories of militias in Somalia (including in Mogadishu). He described these as: