Publikasjoner

Skrevet august 2008

Hvilken klan er abid?[1]

Abid er ingen klan, ordet betyr "slaver" på hassaniyya-dialektene av arabisk.[2] Arabisk entallsform er abd (ÚÈÏ) og det finnes to flertallsformer av ordet, abid (ÚÈíÏ) og ubdan (ÚÈÏÇä). Begrepet abd/abid må ikke blandes sammen med bid (ÈíÖ), som sammen med bidan (ÈíÖÇä) er flertallsformer av abyad (ÃÈíÖ) "hvit". Abd/abid betyr helt konkret slave(r), men brukes også som nedsettende betegnelse på personer med afrikansk herkomst/tydelig afrikansk utseende.
Andre begreper er også viktige i forhold til sosial bakgrunn i Mauretania. Sudan (ÓæÏÇä, alternativ flertallsform sud - ÓæÏ, entall aswad - ÃÓæÏ) betyr svart. Historisk sett inndeles den arabisktalende svarte befolkningen i tre grupper:
·        abid - slavebefolkningen
·        haratin (ÍÑÇÊíä, entall haratin -ÍÑÊÇäí) - nylig frigitte slaver (første eller andre generasjon)
·        hadara (ÍÖÇÑÉ, entall hadari ÍÖÑí)[3] - svarte maurere av mer fjern slaveherkomst

Dagens Mauretania ligger i Sahel-beltet, hvor den arabiske verden møter Afrika. Befolkningen i hele dette området består av etniske grupper som generelt defineres som enten arabiske, berbiske eller afrikanske. Definisjonen skjer som regel utfra språklig og kulturell tilhørighet. De arabisk-definerte snakker vanligvis en dialekt av arabisk; de berbisk-definerte (inkludert ulike grupper av tuareger) snakker berbiske språk og de afrikanske gruppene snakker språk som generelt tilhører helt andre språkfamilier enn berbisk og arabisk (som er fjernt beslektede språk). Befolkningen i hele området er overveiende muslimer.[4]

Det mauretanske samfunnet består av tre hovedgrupper:
·        hvite maurere - bidan
·        svarte maurere - sudan
·        afrikanere

Maurerbefolkningen er arabisktalende og definerer seg som arabere kulturelt sett, mens den afrikanske befolkningen i landet tilhører flere ulike etniske grupper med ulike språk. Maurerbefolkningen deles imidlertid i to ulike undergrupper - hvite og svarte maurere. De hvite maurerne omtales også i ikke-arabiskspråklige sammenhenger ofte med det arabiske begrepet bidan, som altså rett og slett betyr hvite. Disse definerer seg som den opprinnelige arabiske befolkningen, og utgjør i stor grad eliten i det mauretanske samfunnet.

De svarte maurerne identifiserer seg som arabere, og skiller seg ikke fra de hvite maurerne kulturelt eller språklig. Skillelinjene går på sosial stand, og hudfarge/afrikanske ansiktstrekk brukes som indikasjon på at folk stammer fra afrikanere som ble holdt som slaver av de hvite maurerne. De har som oftest sin opprinnelse i de afrikanske etniske gruppene som bor i det sørlige Mauretania og nabolandene Mali og Senegal. I dag brukes ofte begrepet haratin ofte om hele den svarte maurerbefolkningen, og ikke bare nylig frigitte slaver.

Det finnes også personer med blandet herkomst, altså som oppgir at de har slekt både blant hvite og svarte maurere. Det er ingen automatikk i at disse assosieres bare med den ene eller den andre gruppa.

Det finnes ingen pålitelig statistikk over hvordan Mauretanias befolkning fordeler seg på de ulike gruppene i dag, men Amnesty opplyser at det later til at de hvite maurerne er i mindretall i dagens Mauretania (2002, s. 10). De dominerer imidlertid den politiske eliten i landet fullstendig, slik de har gjort siden landet fikk frigjøring fra den tidligere kolonimakten Frankrike i 1960.

Består klanen av både svarte/afrikanere og hvite/arabere?

Som nevnt ovenfor, er altså ikke abid noen klansbetegnelse i Mauretania. Imidlertid er klanstilhørighet svært viktig for maurerbefolkningen generelt, både den hvite og den svarte. En klan er et politisk fellesskap definert utfra avstamning fra en felles stamfar, og i prinsippet er alle i en klan i slekt. Samtidig er det betydelige interne forskjeller innenfor klanene i Mauretania, hvor ulike deler av klanene tilhører ulike kaster definert etter yrkesgruppe. Disse er strengt hierarkisk inndelt. Klanene har også opp gjennom årene knyttet til seg tidligere slaver, som formelt hører til klanene, men som helt klart utgjør en underklasse i det mauretanske samfunnet. Deres tilhørighet til en klan innebærer ikke at de sees på som slekt av de hvite maurerne i klanen sin, men som undergrupper av klanen.

Det finnes også slike undergrupper i klaner som består av etterkommere av andre hvite maurere som opprinnelig har tilhørt andre klaner, men som på et punkt i historien ble overvunnet i væpnet strid. Disse kalles znaga, og står også lavt innenfor klanshierarkiet, om ikke like lavt som folk av slaveherkomst. Tradisjonelt har de måttet betale en egen skatt til klanen de har tilhørt, og ikke hatt anledning til å bære våpen (CRR 2005, s. 4).

Dette får som konsekvens at de ulike klanene i Mauretania har medlemmer fra flere sosiale lag i maurerbefolkningen, og har store hierarkiske interne forskjeller. Det vil vanligvis bare være de hvite maurerne som kan påberope seg fysisk slektskap med klanens stamfar, mens undergrupper som står lavt sosialt innenfor klanen "bare" kan hevde slektskap med personer som på et tidspunkt ble knyttet til klanen. Dette gjelder både hvite maurere av znaga-slekt, og etterkommere av frigitte slaver, haratin.

Hvilken posisjon har folk som tilhører denne klanen i dagens Mauretania?

Svarte maurere har generelt en lav posisjon i dagens Mauretania, og er sammen med de afrikanske etniske gruppene i landet underrepresentert i styre og stell. De svarte maurerne har imidlertid et fortrinn framfor de afrikanske gruppene i og med at de er arabisktalende og en del av maurerbefolkningen.
Situasjonen for begge grupper er blitt bedre etter demokratiseringsprosessen som fulgte statskuppet i 3. august 2005, men det ser ikke ut til å ha gitt seg utslag i særlig større representasjon for svarte maurere og afrikanere i folkevalgte forsamlinger. (Valg ble avholdt i 2006.) Det er også en lang prosess igjen før haratin eller folk som tilhører de afrikanske etniske gruppene i landet har samme innflytelse som de hvite maurerne (jf. IRIN 2007a, 2007b og 2007c). Det var nytt statskupp i Mauretania 6. august 2008, og det er fremdeles for tidlig å si om dette får konsekvenser for denne tematikken.

Referanser

·        AMNESTY, 2002. Mauritania: A future free from slavery? London: Amnesty, 7. november. Tilgjengelig fra http://www.amnesty.org/en/library/asset/AFR38/003/2002/en/dom-AFR380032002en.pdf [lastet ned 11. august 2008].
·        CDR, 2005. Mauritanie: l´esclavage. Paris: Commission des Recours des Refugiés, 26. oktober. Tilgjengelig fra http://www.commission-refugies.fr/IMG/pdf/Mauritanie_-_L_esclavage_2005_.pdf [lastet ned 11. august 2008].
·        IRIN, 2007a. Mauritania: Fair elections haunted by racial imbalance. Nouakchott, IRIN News, .5. mars. Tilgjengelig fra http://www.irinnews.org/Report.aspx?ReportId=70522 [lastet ned 11. august 2008].
·        IRIN, 2007b. Mauritania: New anti-slavery law not enough for real change, activists say. Nouakchott, IRIN News, .24. august. Tilgjengelig fra http://www.irinnews.org/Report.aspx?ReportId=73936 [lastet ned 11. august 2008].
·        IRIN, 2007c. Mauritania: The real beginning of the end of slavery? Nouakchott, IRIN News, 7. desember. Tilgjengelig fra http://www.irinnews.org/Report.aspx?ReportId=75756 [lastet ned 11. august 2008].

Fotnoter

[1] Avsnittet er hovedsakelig basert på Amnesty 2002, s. 9-13 og CDR 2005, s. 3.
[2] Disse dialektene av arabisk brukes muntlig i Mauretania, Vest-Sahara, det sørlige Marokko og av vestsahariske flyktninger i det sørvestlige Algerie. (Alle arabiske land har klassisk arabisk som offisielt skriftspråk.)
[3] Opprinnelig betyr dette begrepet "fastboende" (i motsetning til nomadisk) og "sivilisert".
[4] Noen afrikanske grupper i regionen er ikke-muslimer, men de er relativt få.